Hopp til innhold

Antibiotika tidlig i livet endret adferd hos mus

Penicillin under graviditeten og amming gjorde museungene mer aggressive og mindre sosiale. Forskerne er bekymret for også barn kan få varige endringer i hjernen som følge av mors antibiotikabruk.

Liten mus i hånd

Liten mus i hånd. Illustrasjonsfoto.

Foto: Lisa Roe

Bruk av antibiotika blir møtt med stadig økt bekymring fra forskere. I en ny studie publisert i Nature Communications fikk drektige mus penicillin i vanlige små doser til i en uke på slutten av svangerskapet og mens de ammet.

Museunger som hadde blitt påvirket av antibiotika fikk forandringer i hjernen og endret adferd i forhold til vanlige mus. Mødre som tok antibiotika fikk mer aggressive, mindre engstelige og mindre sosiale avkom.

Varige endringer

– Selv om disse studiene er utført på mus, peker de på en stadig økende bekymringer blant folk mot langtidseffekten av antibiotika, sier John Bienenstock, direktør ved Hjerne-Kropp-instituttet ved St. Joseph's Healthcare Hamilton.

Endringene var varige, men adferden ble mer normal ved bruk av probiotika som fremmer noen typer bakterier i tarmen. Studien føyer seg i rekken av forskning som konkluderer med at bakteriene i tarmen påvirker hjernen.

Forskerne bak studien går langt i å si at musestudien også er relevant for mennesker.

– Det er nesten ingen barn i Nord-Amerika som ikke har fått en dose med antibiotika i løpet av sitt første leveår, sier Bienenstock.

– Antibiotika blir ikke bare skrevet ut av leger, men fins i kjøtt og meieriprodukter. Hvis mødre gir effekten av disse legemidlene videre til sine ufødte barn og etter at de er født, stiller det ytterligere spørsmål om langtidseffekten av vårt samfunns forbruk av antibiotika, fortsetter Bienenstock.

Usikker overføringsverdi

Tidligere studier har funnet ut at antibiotikabruk hos gravide kan gi økt astma og allergi hos barna og at antibiotikabruk under der første leveåret gir økt sannsynlighet for å få fedme og betennelse i tarmen.

Også studier på mus med store doser antibiotika har gitt utslag før, men dette er første gang man ser tydelige effekter av vanlige doser, ifølge forskerne. Musene fikk penicillin i fire uker som er lenger enn en vanlig antibiotikakur.

Forskerne sier mer forskning må til for å avgjøre når i utviklingen antibiotikaen påvirker musene. Studier på mus trenger ikke å være overførbare til mennesker.

– Vi er akkurat i begynnelsen av denne typen oppdagelser og man må være bitte litt forsiktig med å dra altfor sterke konklusjoner før vi vet mer, advarer mikrobiolog Jessica Lønn-Stensrud ved Universitetsbiblioteket i Oslo.