Hopp til innhold

Blomsten uten bien

Biene dør og forskere over hele verden frykter for fremtidens avlinger. Kan plantene klare seg uten biene? Kanskje, men det vil bli en annerledes verden.

Dalechampia scandes med Euglossa

De ville bieartene henter ut kvae fra blomsten til Dalechampia scandens som den kan bruke til å bygge bol.

Foto: Elena Albertsen / NTNU

I drivhuset på NTNU i Trondheim er det tropisk varme. Her studerer botaniker Øystein Hjorthol Opedal en tropisk slyngplante, Dalechampia scandens. Planten har hvite blomster og har en liten tupp der inne med en slags kvae som villbier bruker til å bygge bol. Når biene henter den, pollineres samtidig blomsten så den kan formere seg.

– Her ser vi at det er stor forskjell i størrelse på blomstene, sier botanikeren og viser fram to ulike planter av samme slag.

Dalechampia scandens

Dalechampia scandens utvikler mindre blomster som har lettere for å bestøve seg selv i perioder med færre bier og andre pollinatorer.

Foto: NRK

Den ene har levd med få pollinatorer, altså bier og andre insekter som hjelper plantene til å formere seg. Den andre har levd uten.

I tropene

Slyngplanten vokser vilt i tropene, og forskerne fra NTNU dro til Costa Rica for å studere den i sitt ville habitat. Der reiste de rundt med en gardintrapp for å nå opp til plantene som slynget seg opp i tretoppene.

Øystein Hjorthol Opedal

Øystein Hjorthol Opedal har forsket på hvordan blomstene kan tilpasse seg et liv uten pollinatorer.

Foto: NRK

– Vi studerte blomstene i et område med mange pollinatorer og sammenlignet dem med områder med få pollinatorer.

De fant ut at plantene som lever med få bier, klarer seg overraskende bra. De befrukter nemlig seg selv. Det kalles selvpollinering.

Dette er planter som allerede har mulighet til selvpollinering, men de ser at blomsten endrer form slik at befruktningen skjer lettere av seg selv. De tilpasser seg, og tilpasningen skjer fort.

Rask evolusjon

– Vi ser endringer bare i løpet av bare fem generasjoner. Opedal peker på blomstene på de to plantene han holder i hendene. Den ene er mindre enn den andre og hunn- og hannkjønnsorganene er nærmere hverandre. Da blir det lettere for planten å pollinere, altså befrukte seg selv.

Andre studier viser lignende prosesser andre arter. Opedal forklarer at når miljøet endrer seg raskt, kan evolusjonen gå fortere og det ser ut som om plantene tilpasser seg et liv uten biene. Men de kommer til å få et mindre genetisk mangfold. Og det vil sannsynligvis gjøre dem mer sårbare for endringer i miljøet.

Mangfold vinner

Midt i epleblomstringen sitter forsker og økolog Stein Joar Hegland ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal. Han synes det er interessant at plantene tilpasser seg et liv uten insekter.

Stein Joar Hegland

Stein Joar Hegland er forsker og økolog ved Høgskulen på Vestlandet.

Foto: Høgskulen på Vestlandet

I dag er 35 prosent av landbruket sin produksjon er avhengige av bestøvning.

– Bestøvningen er essensiell for kvaliteten og vitaminene til kaffe, frukt og nøtter og mye av det som gir verdi i livet. Kornåkrer klarer seg fint uten, sier Hegland.

Men i den ville naturen er hele 90 prosent av artene avhengige av å bli pollinert av insekter eller fugler.

– Her på Vestlandet er det umulig å ha en stor monokultur som dominerer landskapet på grunn av de bratte fjellene og fjordene.

Det gjør at de ville bieartene har gode levekår. Her ser vi ikke den samme dramatiske reduksjonen i biebestandene som vi nå også ser i Sentral-Europa.

Hard konkurranse

Planteøkolog og professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen påpeker at biedød vil føre til endringer i hele økosystemet.

Vigdis Vandvik

Vigdis Vandvik er professor ved Universitetet i Bergen.

Foto: UiB

–Arter som ikke er avhengige av insekter, men som er vindpollinerte som gress, burot, bjørk og furu, vil vinne.

De artene som er avhengige av insektpollinering vil bli taperne. De insektpollinerte plantene har fargerike og velduftende blomster nettopp for å tiltrekke seg insekter.

– Når disse artene taper i konkurransen, vil vi få en mindre fargerik verden, sier Vandvik.

Øystein Hjorthol Opedal ved NTNU påpeker at de ikke kan si hvordan dette går over lang tid, og at dette er egenskaper som plantene har utviklet for å overleve i sesonger med lave bestander av bier. Det er usikkert hvordan det vil gå i lengden.