– Vi mennesker spiste sannsynligvis hobbitene

Da portugiserne kom med handelsskip til Indonesia på 15- og 16-hundretallet, bodde det ifølge urbefolkningen fortsatt en gruppe små menneskelignende vesener med hårete kropper og vide, flate neser på øya Flores. De ble kalt Ebu Gogo som betyr "bestemor som spiser hva som helst".

Ifølge fortellingen hadde de et mumlende språk og kunne gjenta ord som øyboerne sa til dem som papegøyer. Enkelte blant det lokale Nage-folket som fortsatt bor i området, mener ebu gogoene overlevde fram til 1900-tallet. Men ifølge historien ble de siste, kanskje med unntak av ett par, drept i en hule for sju generasjoner siden etter at de hadde kidnappet et barn og stjålet mat.

Kranglet opp opphavet

Historiene om ebu gogoene ble først ble avfeid enten som en myte eller at det dreide seg om aper. Men de fikk ny betydningen i 2003 da forskerne oppdaget beinrester etter et menneske på drøyt én meter.

Funnet av et intakt kvinneskjelett ble gjort i hula Liang Bua midt på øya. Forskerne gav disse beinrestene et nytt artsnavn, Homo floresiensis, fordi de ikke lignet på noe de hadde sett før. Kallenavnet ble raskt "hobbiten".

De første dateringene tydet på at beinrestene fra hobbiten bare var 13 000 år gamle, men nye beregninger tilsier at de er 50 til 60 000 år. På det tidspunket finner vi de første kunstgjenstandene i verdenshistorrien. Det moderne mennesket har eksistert i 150 000 år i Afrika og er på vei ut i verden. Og neandertalerne er den eneste menneskearten i Europa.

Kunne ebu gogoene være en liten gruppe av en hittil ukjent menneskeart fra titusenvis av år tilbake som hadde overlevd til moderne tid? Eller kunne lokalbefolkningens folkeeventyr ha en liten rot i virkeligheten langt tilbake i historien?

Men det var spekulasjonene rundt hva beinrestene egentlig var og hvor de stammet fra som skulle skape mest trøbbel. Noen mente det var en krympet versjon av våre forfedre Homo erectus. Den har man funnet spor av fra 1,9 millioner år tilbake. Andre satset karrieren sin på at det bare var et menneske som var rammet av en sykdom som gjorde at det var så lite.

Opprinnelsen avslørt

Frontene var så steile og stemningen så amper at indonesiske myndigheter på et tidspunkt stengte hele utgravingsområdet. Siden den gang har forskerne funnet flere fossiler, også noen som daterer seg helt tilbake til 700 000 år på et annet område av øya.

Nå har australske forskere gjort nye analyser. Arkeologen med det treffende navnet Dr. Argue kan ha satt en stopper for alle spekulasjonene.

– Vi så på om Homo floresiensis kunne stamme fra Homo erectus. Vi fant ut at hvis du prøver å forbinde dem på familietreet, får du et veldig upålitelig resultat. Alle testene viser at hvis det ikke passer, så er det ikke en troverdig teori, sier Debbie Argue.

– Dette er spikeren i kista på at det er liten utgave av homo erectus, sier zoolog Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han sier australierne har gjort "et utrolig grundig arbeid" og karakteriserer det som en av de flotteste publikasjonene innen feltet på lenge. Rapporten slår beina under Homo erectus-teorien, men sier heller ikke at de som satset på at det var en syk utgave av et moderne menneske, hadde rett. Den slår fast at ingen av teorien kan stemme.

– Det er ikke et misfoster, det er ikke en sapiens og det er ikke engang koblet til erectus. Det er koblet lenger ned i treet, sier Ørmen.

Eldre enn urmennesket

– Analysene viser at Homo floresiensis trolig var en søster-art til Homo habilis, konkluderer de australske forskerne.

Som om det ikke var drøyt nok at en art hadde overlevd fram til "vår tid" fra 1,9 millioner år siden, tilsier den nye teorien at hobbitene har en felles stamfar med et urmenneske som er datert til å være 1,6 – 2,5 millioner år gammel.

– Hvis det stemmer, har Homo floresiensis utviklet seg før den tidligste Homo habilis, som gjør den urgammel, sier Argue.

Så langt tilbake blir datering veldig upresis og anslagene grove. Men en felles stamfar eller stambestefar til habilis og floresiensis begynner å nærme seg de mer menneskeapeliknende skapningene som man antar menneskeslekten sprang ut fra for rundt tre millioner år siden. Nærmenneskene hadde på sin side skilt lag med menneskeapene for syv til 10 millioner år siden.

– Det trenger ikke å være så veldig stor forskjell mellom floresiensis og nærmenneskene, men de var fortsatt mennesker, bare ikke vår art mennesker, sier Ørmen.

Og akkurat det kan ha blitt deres bane. For mens menneskeapene har overlevd oss, har alle andre menneskearter forsvunnet. Aper som lever i trær og spiser planter blir sjelden sett på som noen trussel. Men det ble trolig hobbitene.

– Det å konkurrere med mennesker om maten er en veldig dårlig idé. Det er derfor ulvene sliter, sier Ørmen.

– Ble sannsynligvis spist

Zoologen mener de siste sporene av hobbitene stemmer mistenkelig med tidspunktet som det moderne menneske slår seg ned på Flores.

– Vi hadde mer avanserte våpen og ville kjørt over dem. De ville ikke blitt kjent igjen som mennesker og de ble sannsynligvis spist. Kannibalisme er noe vi har drevet med i hundretusenvis av år, sier Ørmen.

Mens Homo erectus ikke var mye kortere enn moderne mennesker, ble hobbitene under én meter og ti cm. Hjernevolumet var mindre enn en tredjedel av vår. Neandertalerne, som hadde større hjerne enn oss, trolig på grunn av et bedre synssenter, var kraftigere bygd og sterkere. De klarte å holde det moderne mennesket i sjakk i Europa i en 10 000 års tid. De til og med paret seg med oss.

Hobbitene hadde vært skånet for å møte de de mer høyreiste menneskeslektningene våre som erectus fordi øya Flores var vanskelig å komme seg til. Men for det moderne mennesket, som kunne konstruere båter, var stredet mellom Flores og naboøyene en lett match.

– Det øyeblikket de klarte å krysse, økte antallet ganske fort og det kom kanskje noen 100 mennesker i slengen. En stamme vil gjøre vei i vellinga. De vil ha blitt opplevd som en horde av disse småfolkene, sier Ørmen.

Nye spørsmål

Selv om svaret på hvem hobbitene var, nå virker klart, har det åpnet for nye spørsmål. Hvis våre mindre begavede etterkommere Homo erectus ikke klart å ta seg til Flores, hvordan klarte hobbitene det? Og hvorfor ser vi ikke noe spor av dem andre steder i verden?

– Jeg vil gjette at de vandret ut av Afrika for over 2 millioner år siden. Det rare er at vi ikke har funnet dem noe annet sted imellom. Noe av det kan være at de har vært ganske kortvarig de fleste steder, sier den norske zoologen.

Torfinn Ørmen beskriver flyttemønsteret for de tidlige menneskene, ikke som en folkevandring, men at hver generasjon kanskje flyttet noen få mil fra der de vokste opp. Ikke ulikt avstandene mange av oss flytter. Problemet var de andre menneskeartene som utviklet seg videre i Afrika, og som også fikk behov for å ekspandere inn i hobbitenes territorium.

– De ville ikke overlevde konkurranse med Homo erectus som kommer etterpå. De var store og sterke jegere og kannibaler. De ville ikke klart seg i det hele tatt, sier Ørmen.

Andre dyrearter har klart å overleve takket være øyer. Mammuten forsvant fra fastlandet for 10–12 000 år siden, trolig på grunn av jakt, men en liten gruppe overlevde på Wrangeløya mellom Alaska og Russland fram 1650 før vår tidsregning.

Hobbitene som ikke var bygd for fart, men for mobilitet i ulendt terreng, trengt bare å bekjempe pygmé-elefanter og de tre meter lange komodovaranene som fortsatt fins på øya.

– De har overlevd inntil vi kom dit, sier Ørmen.

Kanskje overlevde noen av hobbitene invasjonen av Flores fra det moderne mennesket hvis legenden om ebu gogoene har et snev av sannhet. Men inntil man finner noen nye skjeletter, vil den forbli det, en legende.

Les også:

• Apa som reiste seg
• Fant ny menneskeart i DNAet vårt

Hør Torfinn Ørmen på Ekko: