Hopp til innhold

Bjarne Brøndbo og velferdsbakrusen

Trønderrocken har vært assosiert med sosialdemokratiet. Nå ser det ut som forholdet er satt på pause, i alle fall for D.D.E. sin del. Det er dårlig nytt for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg takket D.D.E-vokalist Bjarne Brøndbo for valgkampstøtten

Daværende Ap-leder Jens Stoltenberg takket D.D.E.-vokalist Bjarne Brøndbo for valgkampstøtten da han innledet Aps landsstyremøte på Folkets Hus i 2005.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ragna Nordenborg er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.

Politikk og musikk hører sammen. For et parti har det å finne det rette musikkuttrykket for sin politikk vist seg å være viktig, og kanskje kan man få litt imagehjelp med på kjøpet også.

Her til lands har trønderrockerne blitt assosiert med arbeiderbevegelsen. Da Jens ledet Arbeiderpartiet, sa han at han likte trønderrock skikkelig godt.

– Jeg har stor glede av D.D.E. Jeg liker musikken deres. Humøret og gleden som de utstråler. Folk blir rett og slett glade av å høre på D.D.E. og da er det bra musikk, sa Jens til Adresseavisen en gang.

– Dessuten liker jeg at de støtter sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet. Det blir bare enda bedre musikk av det.

For et parti som også under Jens sleit med elitestempel, kunne han kanskje også lagt til at de trengte trønderrocken.

For er det noen som har den perfekte miks av det folkelige og kvalitet, så er det låtsnekkerne fra Trøndelag.

«Vinsjan på Kaia» er kåret til Norges nasjonalsang av den sosialdemokratisk forankrede Dagsavisen.

Med D.D.E. på lasset viste Arbeiderpartiet at de er et parti i øyehøyde med folk flest, ikke bare eliten. «Vi i Ap kliner og griner til arbeidskarnostalgi og raier utover natta for å nyte friheten noen timer på lokalet, før hverdagen snart henter oss inn».

Men det blir nok ikke noe av nå.

For nå har bedriftsleder og rockeartist Bjarne Brøndbo fått nok. Noe er riv ruskende galt sier han. I en kronikk i VG legger han bredsiden til og tar et oppgjør med Arbeiderpartiets programerklæring om å øke skattene.

I Bjarnes verden anno 2017 er Norge styrt av politikere som ikke tør sette tæring etter næring, og lar pengene renne ut av statskassa mens NAV i altfor stor grad fungerer som inntektskilde for folk som ikke gidder annet.

Har Bjarne blitt en sint mann fra bygda?

Hadde ikke track record´en for diktatorer vært så elendig, skulle han gjerne hatt enevelde i stedet for et land styrt av feige demokratisk valgte politikere. Har Bjarne blitt en sint mann fra bygda? Hvor ble det av den kløktige brobyggeren?

Kanskje gir Bjarne med sine sleivspark mot NAV-brukere og den politiske eliten D.D.E.-låtene ny kontekst?

Skal vi heretter lese Vinsjan på Kaia som en advarsel? Som en dirrende pekefinger mot Oslo-fiffen, som gjennom sin skattepolitikk og provoserende gode velferdsordninger ikke tar vår tids dekksgutt – eh bedriftseier – på alvor?

Han som jobber knallhardt uten å få en eneste takk, mens folka på partikontoret til Arbeiderpartiet skriver avsnitt opp og avsnitt ned om hen heller hum og småpynter på punktet om partiets miljøprofil i Lofoten.

Case closed. Frp har fått D.D.E, arbeidsfolket og hele kongeriket. Eller?

– Nja, sier min venn i politisk avdeling i NRK. Leste du egentlig den kronikken godt nok? Bjarne, en mann i øvre middelklasse med lederjobb som setter velferdsstaten og fellesskapet høyt, men bare til et visst punkt. Bjarne mener bare at folk som er i stand til det må ta større ansvar for sitt eget liv enn i dag. Velferdsstaten må bli mer bærekraftig.

– Dessuten, legger min venn til, Vinsjan på kaia – den handler jo til syvende og sist om å komme tilbake til et forandret Norge som kan virke fremmed for en som har vært borte lenge.

Nåtids-Norge på tidenes fyllefest, med dertil grusom fyllesyke dagen derpå, som neste generasjon må reparere

Det er kanskje ikke helt representativt for det Bjarne prøver å si i VG. Hva om du sjekker ut «Det går likar no». En låt jeg alltid har trodd er en rett fram beskrivelse av en fyr som prøver å komme til hektene etter ei real fyllekule. Livets enkle gleder, for en hardtarbeidende kar.

Men nå bør vi heller forstå teksten som en etterlysning av en mer ansvarlig politikk som tenker på generasjonene som kommer etter. Nåtids-Norge på tidenes fyllefest, med dertil grusom fyllesyke dagen derpå, som neste generasjon må reparere.

Farvel Arbeiderpartiet, hallo tenketank Civita og Kristin Clemet?

Laster Twitter-innhold

Mange leste kronikken til Bjarne Brøndbo. Også politikere. «Kom til oss», roper de i kor: Frps Ove Vanebo og Høyres Kristian Tonning Riise. Og høyresiden kunne selvsagt trenge samme drahjelp av et band som har kred hos både spellemannjurier og politiske eliten i byen og arbeidsfolk utover landet.

Men hva med Ap og musikken? Hvem skal sørge for at vestkant-Jonas og flinkis-Hadia er i øyehøyde med folk flest nå?

De grønne har allerede sikret seg de kuleste publikumsfavorittene DumDum Boys, Raga Rockers og De Lillos, mens Senterpartiet har vel Odd Norstoga? Bjøro Håland har gitt sitt ja til Frp.

Kanskje kan karaoke bli Aps redning? Både innvandrergrupper, urban elite og bygdefolk liker det. Trond Giske kan jo velge låter.

Da kan de jo til og med stjele tilbake D.D.E.

Ragna Nordenborg er programleder i NRK P13 og fast musikkspaltist i Ytring. Hver uke kobler våre faste spaltister musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2 søndag kl. 11.