Det er etter hvert blitt en bred faglig enighet om at barn over tre år profitterer på delt bosted. Man vet at tilknytning utvikles parallelt til begge foreldre fra 3–4 måneders alder om de er til stede.
Den modellen Bufdir og andre myndigheter tviholder på inneholder en logisk brist. De mener det går fra å være skadelig å overnatte hos far, til plutselig å bli fordelaktig for barnet, ved tre års alder.
Går mot egne kilder
Forskning viser nøyaktig det motsatte. Far-barn relasjonen lider under manglende utvikling av tilknytning, med påfølgende mangel på involvering over tid. Dette gjenspeiles dessverre i Barnelovens paragraf 36 ledd 2, som gjør det umulig for norske domstoler å pålegge delt bosted i konfliktsaker.
KrFs stortingsrepresentant Jørgen Bekkevold sier i Dagbladet 22. februar at han velger å lytte til «tunge aktører» som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Barneombudet. Sistnevnte bygger på Bufdir, som i stor fart har endret forklaringsgrunnlaget for sine konklusjoner om delt bosted.
De har beveget seg fra å vite, med grunnlag i internasjonalt sterkt kritisert forskning (Tornello, McIntosh), til å basere seg på Strandbakkenutvalget, en ti år gammel rapport i hovedsak bygget på en norsk intervjuundersøkelse av foreldre (Skjørten m.fl. 2006) til nå å hevde at man ikke vet nok, i tråd med Bergstrøm i Sverige fra 2014.
Sviktende faglig grunnlag
Etter å ha gått gjennom kunnskapsgrunnlaget for Strandbakkenutvalget i NOU 2008 9, synes det som konklusjonen er faglig meget tynn. Foreldreundersøkelsen avdekket at flesteparten var fornøyd med delt bosted, og de mente ordningen fungerte bra for barna – 81 prosent av foreldrene mente den fungerte bra for barnet, 79 prosent mente den fungerte bra for dem selv og 85 prosent mente den andre forelderen var fornøyd med delt bosted.
Ved gjennomgang av en annen kilde for utvalget (Ekeland og Myklebust 1997) finner man også at kilden taler mot konklusjonen: «Når mor har hatt foreldreansvaret åleine har konfliktnivået auka kraftig. Like ens er det auke eitt år etter når mor har hatt dagleg omsorg aleine. Det mest påfallande er at dei som har valt delt dagleg omsorg har hatt mest nedgang i konfliktnivået. Rett før meklinga var dei blant dei med høgest konflikt, men desse data tydar på at sjølve ordninga fører til mindre konflikt over tid. Det mest tydelige er at dei som vel mindre enn ”vanleg samvær” har ein markert auke i konfliktnivå eitt år seinare.”
Forskning initiert av departementet viser altså helt tydelig at dette fungerer bra for de fleste. Dette er senere bekreftet av forskning fra Universitetet i Bergen og av en rekke skandinaviske og internasjonale studier.
Det heter videre i NOU-en at «Utvalget finner grunn til å understreke at det ikke finnes forskning som direkte studerer hvordan små barn tilpasser seg delt bosted.»
Dette er direkte feil, og det er oppsiktsvekkende at man i en NOU ikke forholder seg til internasjonal forskning, men begrenser seg til lokale kilder.
Følg debatten: og
Vi har kunnskapen
Det foreligger et bredt utvalg av internasjonal forskning av høy vitenskapelig kvalitet som har ført til et paradigmeskifte i holdningen til barns bosted.
Den siste store studien fra USA er en retrospektiv studie som undersøker hvordan det har gått med spedbarn med delt bosted i ung voksen alder. Den er krystallklar. Studien finner at det er bedre for barns relasjon både med mødre og fedre med delt bosted inntil 50/50. Dette gjelder både for toåringer og for de under ett år.
Dette gjaldt også for foreldre som var i konflikt i utgangspunktet. Man finner også langt større grad av langsiktig fedreinnvolvering når delt bosted gjennomføres.
Disse resultatene gjenspeiler Warshak-rapportens konklusjoner og andre internasjonale studier over samme tema. Hvis det er for provoserende å lytte til amerikansk forskning, så lytt til Sverige. De har meget lang erfaring med delt bosted og har siden 2011 kommet ut med syv store rapporter.
Et viktig konfliktdrivende problem gjenstår som resultat av denne norske praksisen. Paragraf 36 2. ledd virker slik at særlig mødre enkelt kan gå til sak for å bedre egen økonomi. Rettsvesenet definerer dette som en konfliktsituasjon og har på grunn av lovteksten ingen anledning til å anbefale delt bosted.
Det kan virke som det norske fagmiljøet i tett samspill med Bufdir er mer opptatt av å bekrefte egne foretrukne teorier og opprettholde status quo enn å lytte.
