Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nå kommet med presisering av en-meters regelen på restauranter/barer/kafeer.
Inntil nå er regelen tolket som minimum én meters avstand mellom grupperinger. Dette er nå presisert til å gjelde også innad ved et bord, altså mellom to personer som er ute sammen.
Enhver som noensinne har satt sine ben i en restaurant vil skjønne at dette ikke er mulig parallelt med forsvarlig drift. Er det sånn at HOD ønsker at vi går konkurs?
Redusert kapasitet
Bransjen har siden vi fikk lov til å åpne igjen i mai vært lojale overfor myndigheter og smittevernforskrifter.
Vi har sprita og desinfisert, forklart endringer og oppdratt gjester, lagt om rutiner og innført registrering. Vi har fjernet bord og stoler, sørget for minimum 1 meter avstand mellom bord, og med det redusert kapasiteten dramatisk.
På egen arbeidsplass er kapasiteten redusert med ca. 40 prosent, og ut ifra egen erfaring er det rundt der det ligger for de aller fleste.
Samtidig har vi prøvd etter beste evne å tilrettelegge for sosialt samkvem og at det skal oppleves som både hyggelig og trygt å gå ut og spise. Det skal tross alt være forbundet med hygge å gå ut.
Jeg opplever at dette har blitt gjennomført på forsvarlig vis i tett samarbeid med kommunen, næringsetaten og helsemyndighetene. Bransjen har høstet mye ros fra både byrådsledelse og staten for hvordan vi har satt alle kluter til for å gjennomføre på tryggest mulig måte.
Kastet under bussen
Til tross for dette kommer det nå altså endringer det er umulig for oss å leve med. Med den nye presiseringen av 1-metersregelen fra HOD føler vi oss kastet under bussen.
Mange av oss, især vi små og mellomstore, holder til i snirklete og krokete men sjarmerende lokaler i gamle og ærverdige bygårder.
Med nye regler er det mange av oss som ikke har mulighet til å ta imot 2 gjester ved samme bord simpelthen fordi bordet er for lite. Muligheten for forsvarlig drift er ikke lenger til stede.
Det handler ikke lenger om å redde julebordsesongen, den er for lengst avlyst. Det handler om å fremdeles ha en jobb å gå til når dette er over.
Det gjør vondt å tenke på alle de små og sjarmerende bistroene, brasseriene og barene som nå blir tvunget til stenge. For ikke å snakke om alle kollegene som nå går en usikker tid med arbeidsløshet i møte.
Direkte farlig
Jeg er ingen smittevernekspert. Et langt liv i servicebransjen har dog lært meg ett og annet om hvordan folk ter seg.
Når du ved gjesters ankomst spør om de er i samme husstand vil de aller fleste lyve og svare ja. Jeg har ingen myndighet til å avkreve legitimasjon og sjekke folkeregistrert adresse.
Reglene som de står i dag fremstår for meg som direkte farlige, da de undergraver en enhver respekt for forskriften og vil fungere mot sin hensikt.
Jo fler restriksjoner som blir innført som folk ikke klarer å forholde seg til, jo større sjanse for at de også slutter å forholde seg til kloke restriksjoner som allerede er innført.
Budskapet er oppfattet
Jeg forstår utmerket godt at det i den tiden vi nå er i, er ekstremt viktig at vi holder avstand til hverandre. Minst én meter. Vask hendene. Mye. Og ofte.
Budskapet er oppfattet; Vi må i en periode ha færre nærkontakter og med dét være mer selektive på hvem vi velger å ha i vår kohort. Men vi må samtidig ikke fullstendig umyndiggjøre hverandre.
Vi må ha troen på at folk klarer å tenke selv og vurdere hvem det er lurt å spise middag med i kveld.
Og utelivsbransjen skal fortsette med den enorme innsatsen som er nedlagt for å gjøre det så trygt som mulig å være gjest.
Feigt av Høie
Dersom Helseministeren i samråd med HOD og FHI mener smittesituasjonen i Oslo nå er så prekær at utelivet må stenges ned, så er det hans fulle rett. Det kan jeg akseptere.
Dette vil bringe oss tilbake til mars og situasjonen da. Samtidig må det medføre at alle støtteordninger gjeninnføres, alt fra direkte støtte til bedrifters faste utgifter til lønnskompensasjon i arbeidsgiverperioden.
Vi er klare for å ta vårt ansvar, men da forventer vi også at regjeringen er klar for å ta sitt.
Å gå inn for å snikstenge utelivet ved å frarøve oss livsgrunnlaget, og i praksis gjøre det umulig å holde åpent, er derimot direkte feigt.
