Hopp til innhold
Kronikk

Fravær svekker Stortinget

Hvorfor er det så viktig å sitte i Stortinget hvis man ikke ser verdien av å delta i Stortingets hverdag?

Arbeiderpartietets Jonas Gahr Støre

NRK gikk gjennom 365 referater fra Stortingets komiteer for å undersøke hvem som har møtt opp, og hvem som ikke har det. Lederen for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, har mest fravær.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Når man ikke møter på 30 av 32 møter i stortingskomiteen har man etter mitt syn de facto nedlagt sitt stortingsverv.

Ifølge NRKs undersøkelse har stortingsrepresentant Støre kun funnet veien til komitérommet to ganger i løpet av et år. Uten å vite det sikkert, er det formodentlig sommer- og juleavslutningen.

Besøkende skoleklasser uttrykker ofte forundring over at det er så få som møter i salen når de enkelte sakene debatteres, når de har lært at Stortinget har 169 medlemmer. Hvis de samme elevene er til stede under voteringen over alle dagens saker på slutten av kvelden, vil de se at antallet har økt til rundt 100 representanter i salen, fordelt etter samme styrke velgerne har gitt partilistene, slik at voteringen gir det samme resultat som ved fullt fremmøte. De til enhver tid cirka 65 representanter som ikke behøver å møte, kalles utbyttet. Det vil si at deres fravær er balansert mot tilsvarende fravær fra andre partigrupper.

Hvem som «byttes ut» vil over tid variere for å fordele den samlede møteplikten. Og hvem som kan få fri fra et møte, begrunnes ikke i behovet for fritid, men at man har andre prioriterte oppgaver utenfor huset som direkte følger av stortingsvervet, for eksempel befaringer og møter utenbys for å innhente kunnskap i saker som komiteen behandler. Eller det kan være representanten har vært villig til å påta seg å representere i Stortinget utad, gjerne i internasjonal sammenheng.

Ingen privatsak

Under lengre fravær innvilges permisjon etter formell søknad av Stortinget selv i plenum, og vararepresentant innkalles. Det er altså sterke føringer i vår forfatning at de som velgerne har valgt til Stortinget faktisk også møter frem og deltar. Mange av Stortingets skrevne og uskrevne regler underbygger dette prinsippet, jamfør kravet til formell permisjon ved lengre fravær og andre, mer personlige grunner som for eksempel sykdom.

Den samme møteplikten og krav til forfall gjelder for de tolv fagkomiteene som de 169 medlemmene er fordelt på. Det er altså ingen privatsak for den enkelte representant å møte i Stortingets plenum eller i komiteen. Rent praktisk er arbeidet og fysisk fremmøte i komiteen viktigere enn i Stortingets plenum.

Representantene i komiteen forventes å fordype seg og erverve dybdekunnskap.

Når sakene kommer til plenum, foreligger det en innstilling fra komiteen om hvilke vedtak den mener Stortinget bør treffe, og debattene brukes for å begrunne allerede inntatte standpunkter. Til plenumsdebattene kan man også regne med at andre medrepresentanter utenfor komiteen vil delta.

Fordypning

Vesentlig annerledes er personlig fremmøte i komiteen. For å få avgitt sakene formelt slik at de behandles av Stortingets plenum, kreves 3/5 oppmøte i komiteen, hvilket ikke alltid er enkelt å få til. De parlamentariske gruppeledere har såkalt stående utbytting, utbyttingsreglene er dog til for å lette kravet til fysisk fremmøte ved åpning og votering, men er ikke en generell ordning som fritar fra å delta i komiteens arbeid.

Enda viktigere enn formalitetene er realitetene. Når Stortinget holder seg med tolv fagkomiteer, og fordeler sakene fra regjeringen til den enkelte komité, skjer dette ut fra et spesialiseringsprinsipp. Representantene i komiteen forventes å fordype seg og erverve dybdekunnskap ikke bare om feltet generelt, men de konkrete saker som hører under komiteen.

Alt dette forutsetter nærvær, uansett hvor viktig, innsiktsfull og sentral man ellers måtte mene man er.

Representantene vil over tid utvikle en erfaring for hvor man i relasjon til kollegene fra andre partier skal stå på egne standpunkter eller hvor og hvordan det kan kompromisses. Alt dette forutsetter nærvær, uansett hvor viktig, innsiktsfull og sentral man ellers måtte mene man er.

Svekker Stortinget

Forberedelse til og deltagelse i komitearbeidet er selve kjernen i vårt parlamentariske arbeid, også hvis man ikke vil gjøre seg avhengig av ansatte rådgiveres meninger. Samtidig er komiteene også reelle kompromiss- og samarbeidsfora. Skal det føres dialog ut fra ulike posisjoner, må det være noen til stede for å føre den. Samarbeidet i komiteen er langt mer enn å utveksle ferdiglaget tekst, som like gjerne kan sendes med partifellene, slik Støre mener når han argumenterer for hvorfor 94 % fravær er naturlig.

Man kan ha en viss forståelse for at gruppeledere i Stortinget som samtidig er partiledere må inngå noen kompromisser med hensyn til tidsbruk. Og man kan sikkert også særlig forstå Støres behov for å reise rundt og bli bedre kjent med det partiet han har stilt seg i spissen for. Men så høyt fravær fra reelt arbeid i Stortinget indikerer ikke noe slikt kompromiss, men neglisjering.

Det svekker Stortinget som institusjon og parlamentet som de folkevalgtes samarbeidsarena, hvis man i økende grad oppfatter Stortingsbygningen som et kontorhotell for de eksterne partiorganisasjonene og deres ansatte.

Følg debatten: Twitter og Facebook