Lærdom i lufta kan gi brå landing

Snart fire år etter at Frp tok av som regjeringsparti fremstår partiet samlet og uten debatt om det er riktig av partiet å sitte i regjering. Velgertapet på snittet av målingene er ikke nødvendigvis så mye større enn man måtte regne med. Et valgresultat i tråd med akseptabel regjeringsslitasje er innen rekkevidde.

En vesentlig årsak er at partiet synes å ha plukket opp et godt råd fra kabinpersonalets rutinemessige instruks før avgang:

«Ta alltid på din egen maske, før du hjelper andre.»

Frp har klart å velge sine seire med omhu, fronte dem hardt og brutalt. Partiet har lyktes med å forklare sine verste nederlag med at årsaken er alle andre enn Frp.

Frp har dermed fått oksygen nok til at de fortsatt fremstår som noe annet enn de andre partiene.

Klarer å prioritere egne interesser

• Frp tenkte på seg selv først da partiet stilte ultimatum på bilavgiftsopplegget i statsbudsjettet, men det var samtidig en ekstremt tydelig måte å kommunisere sitt primære standpunkt på.
• Frp tenkte på seg selv først ved å la stortingsgruppa fronte partiets primærstandpunkt der det gikk mot regjeringens. Mest synlig under Stortingsforhandlingene om asylinnstramninger. Frps stortingsgruppe har likevel vært «det ekte Frp» når det har passet. Enkelte kaller dette et helt nytt parlamentarisk prinsipp.
• Frp har tenkt på seg selv først når man har frontet en retorikk andre i samarbeidet har reagert på. Tydeligst rundt en del av de mest kontroversielle uttalelsene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
• Frp tenker på seg selv først når de fortsetter å bygge forventninger rundt egen politikk. Enten det er gjennom felles vedtak som nasjonal transportplan, eller gjentatte valgløfter. Partiet går til valg på større skatteletter enn Høyre og strammere innvandringspolitikk enn de andre partiene. Denne uken fortalte NRK også om en mer ekspansiv oljepolitikk enn Høyre, slaktet av Venstre. Frp må alltid heve lista for å fremstå unike. De fortsetter med utestemmen.

Dette gjør at Siv Jensens prosjekt «Frp i regjering» fortsatt flyr.

Som partileder har hun klart å omforme Frp fra opposisjonsparti til regjeringsparti på Frp-måten. En måte ingen parti har prøvd før, eller sannsynligvis vil komme til å klare å kopiere.

Det er nok av ting å ta Frp for. Løfter som ikke er innfridd. Løfter som nok betyr noe for mange. Enten det er snakk om bompenger, Krekar eller byråkrativekst. Søndagsåpne butikker eller store avgifts- og skattelettelser til lavtlønte. Det er mange spørsmål rundt hvorvidt viktige prosjekt i andre delperiode av Nasjonal transportplan faktisk blir noe av.

For å sikre oksygen må Frp ta hensyn til seg selv, særlig når samarbeidspartnerne ikke ser det som optimalt.

• Se samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen prøve seg på sikkerhetsdemonstrasjonen. (eksternt innhold)

Turbulens for Solberg

Jensens suksesskriterier er nær sagt de samme som skaper turbulens for Solberg. Frp sitter i en regjering som samarbeider med to partier som går til valg på å få Frp ut av regjering.

Det er prisen for å tenke på seg selv først. Den er selvsagt høy. Medaljen har en bakside, særlig fordi Frp selv virker tydelige på at de vil fly videre som regjeringsparti.

Frps svar vil sannsynligvis være at det ikke hadde vært noe bedre for samholdet om Frp hadde stupt på målingene og gått inn i valget med en stresset og splittet partiorganisasjon.

Siv Jensens metode gjør at Erna Solberg aldri offentlig har kunnet minne om Jan P. Syses visdomsord om regjeringssamarbeid. «Vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss».

Samtidig er det nettopp Solberg som har latt Frp oppføre seg på denne måten, som oftest under dekke av at hun må forstå at Frp er et annet parti med en annen kultur enn Høyre. Og at en «overformyndersk» holdning fra statsministeren lett kunne virket mot sin hensikt.

Hadde Frp husket på Syse like godt som de husker kabinpersonalet, ville det kanskje vært enklere å knytte samarbeidspartiene til seg.

Mens Frp fikler med oksygenmasken sin, har Venstre og KrF for lengst begynt å lete etter nødutgangen.

Mye vil ha mer

Når Frp-erne samles i landsmøtesalen «Luftrommet» på Clarion-hotellet ved Oslo Lufthavn denne helgen, er det ikke rom for å diskutere om regjeringsprosjektet var riktig.

Nå er Frp samlet om at mye vil ha mer. Partiet er samlet om at man skal gå sultne, utålmodige og offensivt ut i valgkampen. Den gnisten skal tennes.

Skulle det ende med borgerlig valgnederlag må Frp diskutere identiteten sin på nytt.

Intensiteten i den debatten, hvor mye skyld partiledelsen må ta for å ha ført partiet inn i ulykka, vil avgjøres av hvordan nederlaget skjer.

Mister Høyre, Frp, KrF og Venstre makten fordi de samlet går tilbake, er det ikke Frps skyld alene, dette kan for eksempel langt på vei skyldes et Venstre under sperregrensen.

Går Frp kun tilbake med 2–3 prosentpoeng fra 16,3 prosent, kan man likevel beholde makten, hvis de fire partiene får flertall. Da blir debatten hvordan man skal manøvrere når KrF og Venstre vil tvinge Høyre til å velge samarbeid med sentrum, eller risikere en eller annen Støre-regjering.

• Lars Nehru Sand om Frps landsmøter som regjeringsparti.
• 2016: Maktpartyet - Ytring
• 2015: Makt med megafon - Ytring
• 2014: Leggspark fra fotfolket - Ytring

Frp vil naturlig nok sitte i regjering lengst mulig, til noen feller dem i Stortinget. Da kan partiet velge å være martyr på et budsjettopplegg i desember, heller enn å takke ydmykt for seg i forhandlinger rett etter valget. Ved ikke-sosialistisk valgseier, fortsetter Frp altså mest sannsynlig i regjering, men ikke nødvendigvis i fire år.

Alternativet er at Venstre og KrF lykkes i å presse Frp ut i løpet av forhandlinger i september/oktober, eller at Høyre ser seg tvunget til aktivt å velge bort Frp. Begge deler fremstår nå lite sannsynlig.

Får Frp under 10 prosent oppslutning vil det være en knallhard dom fra velgerne. Da blir debatten internt i partiet mye tøffere. Mange i partiet mener primært at regjeringsmakt langt fra er et mål, men betviler også om det i det hele tatt er et riktig middel for Frp å få gjennomslag på.

Dagens regjering er «blåere» enn alle tidligere borgerlige regjeringer, som har det til felles at de ikke har blitt gjenvalgt. Frp er det første norske fløypartiet i en mindretallsregjering.

Frp-lederen har klart å forankre prosjektet i partiet. Hun har klart å gjennomføre en periode som regjeringsparti. Siv Jensen har lyktes med å gjøre Frp til et regjeringsparti. Men måten hun har gjort det på har skjøvet fra seg samarbeidspartnerne, noe som gjør det vanskeligere å holde på makten i fire nye år.

Frps fremste suksess, kan samtidig bli deres bane.