Avgiftningskurer, eller detox, er i dag en stor trend, og det finnes utallige produkter på markedet som lover å fjerne giftstoffer fra kroppen din. Med et raskt google-søk kommer det opp en rekke varer som detox te, detox juice, detox fotlapper osv.
Men hva om den mest effektive detox-metoden rett og slett er å reprodusere? Å kvitte seg med miljøgifter ved å overføre dem til barnet sitt. Det er nemlig ikke bare næring som overføres til ungen under graviditet og med morsmelken. Miljøgifter overføres også.
Miljøgiftene er over alt
Se for deg at du er på skitur i marka og har på deg Gore Tex jakke, og skiene dine er nysmurte etter forholdene. Etter en stund er det tid for lunsjpause og du tar fram matpakken som er pakket inn i matpapir, og på skiven har du eggerøre som du har stekt i en teflonstekepanne.
Både jakken, skismurningen, matpapiret og stekepannen inneholder fett- og vannavstøtende stoffer. Dette er såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer, også kaldt PFAS. PFAS fra våre forbruksvarer finner vi nå i sel på Grønland, og i ungene deres.
Det hele begynte med kjente miljøgifter som PCB og DDT. Det er kjent at disse miljøgiftene hoper seg opp i naturen og i mennesker, og overføres fra mor til barn både under graviditet og med morsmelk.
Påvirker hjernen og immunforsvaret
Mor reduserer faktisk sine nivåer av miljøgifter under reproduksjonen, og svangerskap og amming er derfor en effektiv form for «detox». Miljøgiftene overføres dermed til ungene. Dette er problematisk og kan få alvorlige konsekvenser for ungene fordi det kan påvirke eller hemme utviklingen i et tidlig stadium av livet. Heldigvis er mange av disse stoffene nå forbudt.
PFAS er en annen gruppe miljøgifter som bare er delvis regulert. PFASer har vist seg å kunne påvirke hormonsystemet, deriblant stoffskiftehormonet thyreoideahormon, som er viktig for utvikling av blant annet hjernen.
Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet rapporterte også at gravide med de høyeste nivåene av PFAS i blodet fikk barn med lavere fødselsvekt og redusert immunforsvar.
Noen PFASer er forbudt
PFOS og PFOA er to typer PFAS som har vist seg å være spesielt skadelige og er i dag forbudt i norske forbruksvarer.
En utfordring er at ikke alle landene i Europa har de samme forbudene, og at det finnes flere andre PFASer det fremdeles ikke er forbud mot.
I forbindelse med Miljøgiftkonferansen i november 2016 i regi av Miljødirektoratet, ble PFAS analysert i klima- og miljøminister Vidar Helgesens blod av Folkehelseinstituttet. Her kom det fram at han har nivåer av PFOA som er høyere enn gjennomsnittet i norske voksne og barn, til tross for at han mener han ikke har levd et spesielt utsatt liv.
PFAS binder seg mest til proteiner, og ble derfor tidligere antatt å ikke være et like stort miljøproblem som PCB og DDT, siden det er flest fettløselige miljøgifter som hoper seg opp i organismer.
Dobbelt så høye konsentrasjoner i selunger
Vi vet imidlertid i dag at også PFAS hoper seg opp i dyr og mennesker, og vi vet fra andres studier at PFAS også overføres fra mor til barn både i mennesker og i rotter i laboratorieforsøk.
Vi ble nysgjerrige på om morsmelk også var relevant som PFAS detox for arktisk sel, spesielt klappmyss som har en ekstremt fettrik melk på 60-70 prosent fett, og der selungen drikker opptil 10 liter melk om dagen i løpet av dieperioden på bare fire dager.
Vi undersøkte PFAS i klappmyss-mødre og unger i Vestisen øst for Grønland. Vi fant alle de undersøkte PFASene i blod fra både mor og unge under die-perioden. Overraskende nok fant vi de fleste PFASene også i selmorsmelken. Det vil altså si at ungen får i seg PFAS via melken, og at eksponeringen dermed ikke opphører etter fødsel.
Vi fant likevel at den viktigste og mest effektive eksponeringsveien for disse miljøgiftene var via navlestrengen og livmoren. For de fleste PFASene var nivåene nesten dobbelt så høye i ungene som i mødrene. Altså er reproduksjon en veldig effektiv detox-metode for denne selarten.
En del av cocktailen
Vi har ingen studier som viser nivåene av disse miljøgiftene i nyfødte norske barn, men i norske barn i 6-10 års alderen er nivåene av PFAS relativt like som hos voksne.
Å koble eksponering av miljøgifter direkte til effekter er svært utfordrende i feltstudier. Det er en sammensatt utfordring, der dyr blir eksponert for en rekke miljøgifter som kan ha ulike effekter på avkommet, og der det hele tiden kommer nye kjemikalier på markedet, deriblant ulike PFASer.
Vår studie viser at PFAS er en viktig del av cocktailen av kjemikalier som de nyfødte selungene blir eksponert for fra moren, og der de negative effektene kan være mange.
Når vi vet at mange av stoffene som slippes ut hoper seg opp i naturen og i mennesker og dyr, er det grunn til å følge med. Vi vet lite om hva de langsiktige konsekvensene av dette blir.
FØLG DEBATTEN PÅ OG
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Norsk Polarinstitutt, Norges miljø og biovitenskapelige Universitet og Folkehelseinstituttet
Studien er publisert her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/etc.3623/abstract
