Hopp til innhold

Slutten på gullalderen

Nye forretningsmodeller sender TV-bransjen ut i krise. På tide å bli nostalgisk.

Grieghallen i Bergen 06-09-1992. Åpningen av TV 2.

Dan Børge Akerø ledet åpningsshowet fra Grieghallen i Bergen 6. september i 1992. Her sammen med dronning Sonja og kong Harald på storskjerm.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Knut Schreiner er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.

Se for deg en norsk familie i sitt hjem, en kald og mørk høstkveld.

For hundre år siden satt de samlet rundt peisen.

For seksti år siden satt de rundt radioapparatet.

For 20 år siden rundt fjernsynsapparatet.

I 2016 sitter de ikke lenger samlet, men spredt rundt i hjemmet, til lyset fra hver sin skjerm.

Denne høsten kom nyheten om at TV2 kutter 177 stillinger, som følge av store innstramminger.

Det er krisetider i norsk tv. Dette fikk man innsyn i, da toppsjefene i norsk tv – kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, Tv2-direktør Olav Sandnes og Morten Micalsen i MTG TV kom sammen på NRKs Kulturnytt, for å snakke om bransjens utfordringer og framtiden for norsk tv.

«Den endringen tv-selskapene står ovenfor er det vi på fagspråket kaller en disrupsjon» sa førsteamanuensis Espen Andersen ved BI, og fortsatte:«det handler om at det kommer inn en ny måte å gjøre ting på, som ødelegger forretningsmodellen for de etablerte. I tillegg er det mye vanskeligere for de etablerte å gå over til den nye måten å gjøre ting på, enn det er for nykommerne»

TV2-sjef Olav Sandnes sa: «Det vi skal leve for er det samme som før – vi skal være i daglig kontakt med våre seere og berører nordmenns liv. Men det vi skal leve av er i stor endring».

Øynene flyttes fra norske kanaler til amerikanske giganter.

TV2 kom på lufta lørdag 5 september 1992, med et stort show fra Grieghallen i Bergen, med Dan Børge Akerø som programleder – som også ble sendt på NRK.

De 24 årene som har gått fra TV2 startet sine første sendinger, til avgjørelsen om å si opp 177 ansatte, forteller mye om tv-mediets vekst og fall i norsk historie.

Nyskapningen TV2

TV2 utvidet den norske medieoffentligheten med en ny, ekstra dimensjon. TV2 var gratis og reklamefinansiert. For mange ble kanalen et livligere, hyggeligere og mer folkelig alternativ til statskanalen, kanskje lysere er ordet.

Listen over ting som satte sitt preg på samtidskulturen, er bortimot like lang som norsk tv-historie. Men noen ting må absolutt nevnes, som den daglige såpeoperaen Hotel Caesar, Idol og selve flaggskipet, Senkveld med Thomas og Harald.

For mange ble kanalen et livligere, hyggeligere og mer folkelig alternativ til statskanalen.

TV2 var også den viktigste drivkraften i utviklingen av kjendiskultur i Norge, med Dorthe Skappel og den egne programposten Underholdningsnyhetene som viktigste faktorer.

Ikke minst endret de vår oppfatning av hva en meteorolog er og hvordan han, unnskyld hun, ser ut.

Reklamefellesskapet

Men også reklamene ble viktig for kanalens identitet. Reklamene var ikke noe folk skrudde av. Tvert imot, i glansdagene kunne tv-reklamene fylle rollen som moderne revy-sketsjer, påkostet og med kjente skuespillere, som vi kunne snakke om og le av på jobben, skolen eller puben.

Mitt inntrykk av et typisk norsk hjem på nitti- og 2000-tallet, er hvordan TV2 konstant stod på i stua, og lyste, som Den nye peisen.

Det var denne rollen, som en felles kulturell verdiskaper, TV2 spilte på, da de for noen år siden lagde en reklame-promo for seg selv kalt «Uforglemmelige Øyeblikk».

I glansdagene kunne tv-reklamene fylle rollen som moderne revy-sketsjer.

Man fikk se en serie kjente TV-øyeblikk, med alt fra Kurt Nilsens seier i «World Idol» til skravlekjerringa fra VG-reklamen, sett på små og store tv-skjermer i alt fra sokkelleiligheter på Oslo øst, til boreplattformer til bua i en bompengering.

Budskapet var klart: Tv2 samler nasjonen. De også. Kanskje først og fremst dem.

Følg debatten Facebook og Twitter

Nå velger vi selv

Men nå ser vi en ny tid for norsk tv. Peisen i stua er i ferd med å slukke.

Hva som blir våre felles uforglemmelige øyeblikk i framtiden er ikke lett å se.

Men utviklingen i norsk tv de siste 25 år speiler den øvrige samfunnsutviklingen – det har gått fra å være noe kollektivt, til å bli noe individuelt.

Det er DU som bestemmer hva du vil se, når du vil se og hvor. Endringen skjer i et forrykende tempo, og øynene flyttes fra norske kanaler til amerikanske giganter som Netflix og HBO.

Hva som blir våre felles uforglemmelige øyeblikk i framtiden er ikke lett å se.

På åpningsshowet i 1992 ble det framført en spesialskrevet sang. Den het «Vi er i gang». «Bergen kaller» sang vokalistene Kristin Saga, Karoline Krüger, Tor Endresen, Silje Nergaard, Torhild Sivertsen, Elisabeth Andreassen og Carl Erik Henie.

I sangen lover de en helt ny vri og en helt ny giv. TV2 skulle bringe farge til ditt liv, og varme til vår tid, for, som de synger – forandring fryder.

Det gjorde det virkelig, særlig i årene 2000-2002, da TV2 var like store som NRK. Men nå spørs det om forandringene vi står ovenfor fryder like mye.

Da er det godt å kunne være litt nostalgisk og tenke tilbake på de uforglemmelige tv-øyeblikk.

Se og hør åpningssangen på TV2s hjemmeside

Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2 søndag kl. 11. Dette innslaget ble sendt den 28.8. Schreiner er musikkredaktør i Tidal, musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.