Jeg har meldt meg ut av Fremskrittspartiet. Dette innlegget er ment å informere litt om hvorfor det skjedde. Når det gjelder min rolle som representant i formannskap og kommunestyret vil jeg fremdeles følge den politikken jeg er stemt inn på.

Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet i 1997, rett etter valget det året. Riktignok hadde jeg vært medlem tidligere også; som ungdom var jeg aktiv i FpU en kortere periode, og da også styremedlem i Gjøvik FrP. Men i 1997 ble det alvor. På mitt første lokallagsårsmøte bare uker etter valget ble jeg valgt inn i styret.

I 1999 ble jeg folkevalgt for første gang. En varaplass til kommunestyret som i praksis ble en fast plass, og en plass i utvalget for oppvekst (som den gang het noe annet men hadde det samme ansvarsområdet som nå).

Jeg ble også tidlig med i fylkesstyret i Oppland FrP. Det vervet jeg hadde mest var fylkesstudieleder; en fantastisk morsom oppgave som gikk ut på å reise rundt i lokallagene og oppildne til kurs og kompetanseutvikling. Noen sier FrPere kan for lite; min erfaring er at FrPere er svært gode på å sette seg inn i problemstillinger og ta standpunkt. Ofte basert på mye følelser. Det kan gå både veldig godt og riktig dårlig.

Politikk er basert på følelser, og det er ikke noe galt i det. En av de største på venstresiden i Norge – Aps Haakon Lie – lot ofte følelsene lede ham til standpunkt som bidro til enorm oppslutning om Arbeiderpartiet. FrPs Carl I Hagen benyttet ofte samme metode. Det er ikke et spill; det er ekte medfølelse som gir sterke og tydelige standpunkt.

Noe ganger faller jeg ned på et annet standpunkt enn flertallet i partiet. Det er fordi jeg har andre erfaringer og mine følelser er derfor knyttet opp mot et annet standpunkt. I de fleste tilfeller er det enkelt å leve med slike forskjeller. Men det er det ikke denne gangen.

På Fremskrittspartiets landsmøte i helga ble det vedtatt å gå inn for forbud mot omskjæring av guttebarn. Det er enkelt å forstå hvordan partiet kan komme til et slikt standpunkt, og det kan nok virke sært å velge å forlate partiet med dette som grunnlag. Derfor vil jeg forsøke å forklare hva jeg føler i denne saken.

Å bli omskåret er en svært gammel tradisjon blant det jødiske folk. I jødedommen blir gutter omskåret når barnet er 8 dager gammelt. Tradisjonen forteller at omskjærelsen handler om det jødiske folks forhold til sin Gud. Det symboliserer en evig pakt som etterfølges av generasjon etter generasjon. Slik har det vært i nesten 4000 år.

Et forbud mot omskjæring som gjelder for norske statsborgere uansett hvor de er i verden vil bety at jødedommen blir forbudt i Norge. Jeg kan ikke være med på det.

For muslimer er det noe annerledes. Selv om de fleste gutter blir omskåret i Islam er det ikke et religiøst påbud eller symbol slik det er for jødene. Det skjer også ofte på et senere tidspunkt i livet. Også kristne blir omskåret, både av religiøse og tradisjonelle grunner. Det er svært omfattende i USA og blant kristne i Etiopia, Egypt og Eritrea.

En finner omskjæring av gutter også utenfor midtøstens religioner, som blant aboriginerne i Australia, blant koreanerne og i mange afrikanske samfunn.

De som argumenterer for forbud har ofte moralske begrunnelser; De mener det er moralsk forkastelig, ukultur, mishandling eller overgrep å gjennomføre omskjæring av guttebarn. De sier da at disse kulturene som praktiserer omskjæring – inkludert jøder og amerikanerne – er moralsk underlegne som mishandler sine barn.

Jeg mener det er nær respektløst. For selv om en ikke forstår hva omskjæring er eller hva det betyr for de som gjør det trenger de ikke å moralisere over dem. De trenger i hvert fall ikke å bruke loven imot dem.

Omkring 30 % av alle menn i verden er omskåret. De kommer fra svært forskjellige kulturer og fra alle verdenshjørner, inkludert vår vestlige kultur. Selvsagt handler disse foreldrene etter barnets beste. Selvsagt er de glad i sine barn.

Jeg har mye å takke Fremskrittspartiet for igjennom mange år, spesielt mine venner i lokallaget på Gjøvik. Jeg ønsker dem lykke til videre og ikke minst ønsker jeg Oppland FrPs toppkandidat Morten Ørsal Johansen lykke vil med valget til høsten.