Nå har vi på nytt hatt ulv i området vårt og ikke uventet, så hagler det med sakelige og usakelige skriverier og ikke minst - bilder i aviser og på all verdens sosiale medier. Når jeg ser bilde av sårede og drepte sau, så blir jeg veldig trist og lei meg, og sint. Jeg blir ikke sint på ulven, men på alle de som kunne gjort så mye mer for å ta vare på dyra.

Hvorfor er det slik at massevis av mennesker som ikke driver med sau eller andre beitedyr, ofte ser ut til å ha mye mer vondt av dyra enn de som har tatt på seg jobben med å forvalte livene deres? Eller de som kunne bevilget penger til bønder som ikke har anledning til å sikre dyra sine selv? Hvorfor ikke f.eks. bidra til gjeting, gjerder, vokterhunder osv osv. I Norge er det gjort forskning på bruk av vokterhunder og det kom ut med et resultat som viste at regnestykket ville gå i pluss i kroner og ører og i pluss i sparte dyreliv. Så hvorfor ikke ta det i bruk? Skjønn det den som kan.

Det blir det samme maset om igjen og om igjen, men det ser ut som det tar noen år før det når fram. Hvorfor er Norge antageligvis det eneste land i verden uten gjeting av dyr? Vi som vasser i penger. Jeg sier ikke at alle bønder vasser i penger, men det er noe med de som forvalter kroner og ører i dette landet som ikke henger på greip.

I andre land har f.eks. bønder ansvar for at dyra ikke kjøres i hjel i trafikken, mens det i Norge, er trafikkantene som sitter med ansvaret. Hvor blir det av ansvaret for menneskene som kan forulykkes i kollisjon med de stakkars dyra som ligger strødd i både en- to og firefeltveger i Norges land? Hvem skal bry seg om den stakkars mora som går der hjelpeløs med sine lam midt i vegen og bare må håpe på det beste? Hvem har det moralske og også økonomiske, egentlige ansvaret?

Hva med de tusentalls sau som dør av fallulykker i naturen, de som velter om på rygg og ikke får reist seg fordi vi mennesker har herpesert arten så de ikke får reist seg, men blir liggnede og svelte i hjel eller blir tat av rovdyr? Hvem synes synd på de sauene? De det ALDRI står bilder av i aviser? Mange av disse kunne vært reddet dersom de var blitt passet på.

Hva med alle dyr som blir skamfert eller sittende fast i etterlatenskaper i utmark der ingen har giddet og rydde opp etter ødelagte og gamle netting og piggtrådgjerder som mange steder ligger - ulovlig - henslengt i naturen. Hvem gråter over dyra som blir sittende fast i slikt? En kan ramse opp i tusentall av tilfeller der sau og andre beitedyr blir skadet eller dør pga menneskers unnfallenhet til sitt ansvar. Hvorfor er det så øredøvende stille om disse sakene?

For ikke lenge siden hadde Ole Torp en gjest i TORP som har vært forsker på ulv i over 40 år, og som ikke forstod hvorfor de regjerende makter ikke spurte etter disse fagfokenes råd når lover og regler skulle fastsettes innen dyrehold? Forskere som er dønn seriøse og som ikke tar noens parti, bare serverer fakta. Hos disse forskere kunne en bla. ha høstet kunnskap som kunne vært med på å avlive noe av den forferdelige frykten som leveres ut til folk som blir levende i en stort sett, helt ubegrunnet frykt. Hvorfor er det så mye mer populært å lytte til Rødhette og ulven, enn til fagfolk? Nå viser det seg bl.a. at siste menneske som kanskje, muligens er drept av ulv i Norge, skjedde ca. i tiden rundt Napoleonskrigen. Hvorfor fortelles ikke det litt høyere i stedenfor å skremme vettet av folk som bor der det er rovdyr? NB! Jeg er ikke dummere enn at jeg vet at rovdyr, er rovdyr og kjøttetere! Ikke leker og ikke romantiske vesener i en drøm.

Norge oversvømmes visstnok av rovdyr for tida, så hvorfor går man mann av huse bare fordi noen kanskje har sett et ulvefar i skogen eller til og med faktisk sett ulv? Hvor mange kan det være av de, da?

Forstår man alvoret i å «stryk det som ikke passer» i naturen - på kort sikt? Uinteressant hva som skjer i generasjoner framover. Hva om vi faktisk utrydder rovdyr og rovfugler? Og rovfisk for den sakens skyld. Hvordan blir landet vårt tseende ut til slutt? Eller er det stort sett ulven som skal ta støyten for alt? Eller skal vi gjøre alvor av å sette i verk drap på uønsket ørn som har vært nevnt - uønsket beitedyr som spiser skudd på trærne våre, uønsket dit og datt - alt ettersom hvem som tjener penger på det? På kort sikt.

Hvor mange er det som faktisk, helt ærlg har forlatt distriktsnorge pga ulv? Kan det heller ha sammenheng med nedlagte skoler, sykehus, sykestuer, aldershjem, butikker, lang veg til politi, til lege, til offentlig hjelp av ymse slag osv osv. Kan det være noe av grunnen til fraflytting eller er det ulven som har skylda? Ingen liker å finne sine dyr drept av hverken dyr, ulykker, trafikk eller noe annet. Men en må liksom stikke fingeren i jorda av og til og finne ut hvor en er.

Personlig liker jeg ikke å se katta ta hverken fugl eller smågnagere - jeg synes det er veldig vondt å se på, men jeg skjønner sammenhengen. Jeg håper jeg slipper å finne bikkja mi ihjelrevet av rovdyr, men det kan faktisk skje dersom den er ute alene eller vi går tur i skogen og vi er maksimalt uheldige. Da håper jeg at jeg er såpass edru i hue at jeg forstår at dyr er dyr, selvom det var bikkja mi.

Som en utlending sa da han så hvordan Norge behandler beitedyra sine:» Setter dere ut mat til ulven her, da?» eller tyskeren som jeg har sitert tidliger - han som hadde skyss med meg over Lygna:» Hvorfor ligger dyra i vegen her?» og da jeg forklarte hvorfor og hvem som har ansvaret ved eventuelle ulykker sier han:» I Tyskland har bøndene ansvar for dyra sine, og trafikkantene ansvar for trafikken!». Så da, så.