Sju uker etter at PST startet etterforskning av Broadnet for brudd på Sikkerhetsloven, kunne NRK 1. april avsløre at IT-arbeidere i India fortsatt har tilgang til deler av Nødnettet i Norge. I strid med en av våre viktigste lover. Nest etter Grunnloven.

50 norske objekter er underlagt objektsikring i følge Sikkerhetsloven og er under tilsyn av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. I følge statsminister Erna Solberg i høring i Stortinget i 21. mars, har Politiet og Forsvaret, snart seks år etter 22. juli, fortsatt ikke god nok objektsikring. Og regjeringen visste det ikke. Før Riksrevisjonen påpekte det. Vi greier ikke å føre tilsyn i Norge. Hvordan i h… skal vi da føre tilsyn i India?

Helse Sørøst følger nå i fotsporene til Direktoratet for nødkommunikasjon. De håper å spare 3,7 mrd kr de neste 10 årene på å avvikle Sykehuspartner som sykehus-Norges kompetansemiljø innen IKT. De har inngått kontrakt med Hewlett Packard og store deler av IKT-driften settes ut til – India. Helse Midt er på fullt fart etter – til India.

Ingen av disse statlig eide aktørene har kommet til Stortinget og spurt om det er greit å bryte loven. Om de kan fritas for sitt ansvar for digital sikkerhet og sårbarhet – og mulige helseopplysninger på avveie. Disse statlige aktørene sier også at det ikke er deres oppgave å bidra til IKT-næringen i Norge. Så de neste 10 årene kommer vi til å bruke inntil 10 mrd skattekroner på IKT-næring i India. Ingenting galt om India. Men vi skal sikre landet – og da bør vi se til Innlandet.

For, den ene halvparten av nødnettet, helsedelen, driftes fra Gjøvik. En spasertur over Hunnselva, ligger NTNUs Center for Cyber and Information Security Center, CCIS. Ett av de ledende kunnskapssentrene i Europa på cybersikkerhet. Der ligger også Norsk Senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS). I tillegg har Stortinget nylig vedtatt at Cyberforsvaret skal samles på Jørstadmoen på Lillehammer. Ja, Innlandet = Cyberlandet.

Hvis vi vil bygge IKT-næring så bør vi satse på IKT-klynger som cyber og sikkerhet i Innlandet, velferdsteknologi i Greater Stavanger, Medtek og Edtek i Oslo. Jeg sier ikke at India er ut. Men både IKT Norge og NITO advarer oss mot for mye India og for lite i landet. Skal vi bygge IKT-næring i Norge, må vi ikke outsource oss ut av næringen.

Skal vi se til et annet land enn India – så bør vi se til Australia. Helse er deres største eksportsektor og 30 pst av helsesektoren er privat. Men de digitale motorveiene og helseopplysningene, de sørger staten for å utvikle og eie selv. Joda, mange private IKT-aktører er med på utviklingsarbeidet. Men på kontrakt med staten, som selv eier rettigheter til all programvare og alle koder som benyttes.

Norge er på grensen til et digitalt anarki i offentlig sektor. Det gjelder både i og mellom statlige sektorer, i og mellom kommuner og ikke minst mellom kommuner og innbyggere. I Australia viser de opp et nasjonalt, digitalt lederskap.

Framtida er digital. Venstre er på lag med den. Derfor har vi stemt for å samle og satse på cyberforsvar. Vi har fått inn en årlig bevilgning på 7 mill kr til CCIS på Gjøvik, økt antall studieplasser i IKT ved både NTNU Gjøvik og Høgskolen Innlandet. Og vi vil lære kidsa koding – i grunnskolen.

Det neste jeg vil jobbe for nå er å gi NorSIS flere ressurser for å styrke den digitale dørlåsen vi alle trenger i det daglige; på smarttelefoner, ipad’er, hjemme-pc og andre duppeditter. Vi trenger mer kunnskap og bedre digitalt forbrukervern. Også dette kan Innlandet bidra med. Venstre har det beste programmet for å ta den digitale ledertrøya. En PIN-kode for landet. Fra Innlandet.