Under Bøkekroas pergola og Bøkeskogens mektige trær søkte både inn- og utflyttere ly fra regnet under årets Utflytterdag. På dagens program stod innslag fra Borgermusikken, hilsen fra ordfører Rune Høiseth og tale fra Kilen og Bøkeskogens venner. Årets utflyttertale ble holdt av Bodil Gunhildsbu.
Til tross for at den store Utflytterdagen har vært en tradisjon siden 1953, var det få som møtte opp under årets arrangement - sammenlignet med tidligere år.
– Det kan naturligvis ha med været å gjøre, men vi opplever også at dette er en tradisjon som har blitt gjeldende for den eldre generasjonen. Det er viktig å gjøre noe for å gi den yngre målgruppen kjennskap til dette arrangementet, sier leder i kulturavdelingen, Camilla Svendsen.
Dagens konferansier og leder i Larviks Kultur- og oppvekstkomité Even Borvik forteller at de nå ønsker å se nærmere på selve arrangementet.
– Vi er nødt til å ha en evne til å fornye oss, og vi må forsøke å få flere folk hit. Dette er jo et flott arrangement og et viktig sådan, sier Borvik.
– Vi ønsker å få flere ungdom hit
Ordfører Rune Høiseth hilste utflytterne velkommen søndag morgen. Under hans appell presiserte ordføreren deres viktige rolle som ambassadør for Larvik.
– Det å være en utflytter, og å være ambassadør for Larvik er viktig for oss. Snakk godt om Larvik, og vær med å løfte Larvik. Vi er kjempestolte av kommunen vår, og det vet jeg at dere utflyttere også er, sa ordføreren fra talerstolen.
Ordføreren var fornøyd med dagens arrangement – sett bortifra været.
– Det er interessant å høre tidligere historier og hva som har preget utflytternes oppvekst i Larvik. Ambassadørene er viktige talsmenn for oss, og vi ønsker å få flere utflyttede ungdom og småbarnsfamilier tilbake til Larvik, sier Høiseth til ØP i etterkant av arrangementet.
Vektla integrering og mangfold
Årets utflyttertaler Bodil Gunhildsbu, som forøvrig bor i nabokommunen Sandefjord, delte sine gode barndomsminner med de få fremmøtte i Bøkeskogen søndag morgen. Hun har undervist fremmedspråklige siden de første vietnamesiske flyktningene kom på slutten av 70- tallet. Integrering og mangfold stod dermed sentralt i hennes tale.
– Det var viktig for meg å ta opp fordi Norge ikke er et land for seg selv, og det er viktig at Larvik som en foregangskommune tar imot flyktninger og asylsøkere på en verdig måte, slik vi gjorde på 70-tallet, sier Gunhildsbu til ØP i etterkant av arrangementet.
– Det var en stor ære å bli spurt om å være årets utflyttertaler. Under forberedelsene ble jeg nødt til å tenke tilbake på episoder og minner fra oppveksten og det syntes jeg var veldig hyggelig, sier Gunhildsbu.