Guro Kohlberg (39)

Familie: Samboer

Bor: Langestrand

Jobb: Vernepleier på dagsenter for demente i Sandefjord

Arbeiderpartiet: Fersk kommunestyrerepresentant

#andrestemmer

Målet med initiativet er rett og slett å få andre folk på banen. Folk som ikke er verken politikere eller har en annen rolle som gjør at de til vanlig blir mye sett og hørt gjennom media og i samfunnsdebatten ellers. Skal vi få det til må vi endre spillereglene og lage nye arenaer. Vi må gi oss til å utvikle gode ideer sammen.

Møte nummer tre skal handle om hvordan de politiske partiene inviterer til deltakelse og rekrutterer nye og ikke minst unge medlemmer.

Det er viktig at vi alle bidrar til å skape en god politisk kultur og praksis i byen vår.

1. Hva fikk deg inn i politikken?

– Jeg ble spurt, og det var viktig for meg. Når valgkomiteen i Ap mente at jeg kunne duge, ga det meg selvtillit til å tenke at jeg kunne bidra. På forhånd engasjerte jeg meg veldig for at vernepleiere skulle få utøve det vernepleierfaglige i sitt daglige virke i skolen.

2. Hvorfor ble det Arbeiderpartiet?

– Det var naturlig for meg. Bestefar og mamma har alltid stemt Ap. Og jeg har til og med sunget i Fagforeningens Sangforening siden jeg var liten.

3. Har du en fanesak?

– Det må bli de svakeste skoleelevene og barna. Jeg har sett i min egen jobb tidligere, at når du jobber systematisk med barn som sliter, møter dem med respekt og foreldrene med ydmykhet, at du har tro på at de kan klare noe, kan det utroligste skje. Før hadde vi Bøkestua og Lillemestern, egne skoleavdelinger der de som sliter i skolen kunne «blomstre», men nå er skolen blitt mer teoretisk. Ressursene til for eksempel sentrumsskolen er spredt rundt i kommunen, det fungerer ikke på samme måte. Jeg vil kjempe for at Larvik får skoler som gir gode læringsforhold og sosiale arenaer.

4. Hvordan ble du tatt imot i partiet?

– Jeg ble med i styret året før jeg gikk inn i kommunestyret, og det var en ålreit start. Jeg lærte hvordan ting funger. Da jeg kom innenfor, så jeg at vi nok har litt å jobbe med i forhold til hvordan ting fungerer. Jeg har fått noen mentorer som har holdt på i politikken en god stund, som jeg kan lufte min frustrasjon overfor om det trengs. Jeg tenker at når ledelsen har jobbet for å få unge inn i partiet, må de tåle at det ønskes noe endring.

Men jeg synes vi som er nye har blitt løfta. Vi har blitt pusha til å gå på talerstolen, og fått gode tilbakemeldinger. Vi har fått verv og tillit. Det er veldig bra. Den tryggheten gjør at du kjappere tør å være uenig og gå inn i en diskusjon.

5. Føler du at du blir satset på?

– Jeg ønsket meg inn i Kultur- og oppvekstkomiteen, og er glad for at jeg fikk det som jeg ville. Men fortsatt er det vel sånn at de som har vært med lenge får legge noen føringer i de tyngste sakene.

6. Hvordan er kulturen i partiet?

– En av styrkene til Ap, er nok vedtektene og systemene som er meislet ned. Og vi har kultur for å lære opp nye i partiets program og ideologi. Men partiet i Larvik bærer preg av et høyt alderssnitt. Jeg tenker at jeg har lyst til å være med på å jobbe innad i partiet for å endre kulturen noe. Kanskje medlemsmøtet oftere kan være rådgivende, enn at medlemsmøtet har talt, og så er det slik det blir. Hvis det kommer få og eldre på medlemsmøtet, blir det kanskje ikke en bredde som gjenspeiler medlemmene i kommunen, og da blir det ikke så demokratisk som det burde.

7. Og hvordan er kulturen i kommunestyret?

– Den ser røffere ut enn den er. Men folk er stort sett engasjerte og kjapt opp på talerstolen. Det vi kan gjøre noe med, er uhøflig oppførsel. Som å knipse for å få ordet, himle med øynene, i det hele tatt kroppsspråket kan mange være mer bevisste på.

8. Er lederne flinke til å gi fra seg ansvar?

– De holder nok litt igjen. I Ap er vi mange nye, og vi blir bedt om å ta saker, men kanskje ikke de tyngste, som noen har opplevd å være gjennom før. Der prøver nok lederne å legge inn noen føringer. Kanskje er det redselen for å tenke annerledes og nytt?

9. Hva er den største utfordringen for deg?

– Jeg ønsker å få gjort mer, og er nok litt for utålmodig. Jeg prøver å sette meg skikkelig inn i sakene og argumentere godt for det jeg mener, og så ender det kanskje med utsetting av saken. Da blir jeg oppgitt. Det er noen i partiet som mener det er best å ha det som det alltid har vært. Men tida går framover, og vi må henge med.

10. Er det forskjell på de unge og de eldre i partiet?

– Ja, det er det ikke tvil om. Men det er vel også naturlig at de eldre tenker at «dette har fungert greit før», mens vi yngre vil ha endring. Når vi er inne på den eldre garde, synes jeg Kåre Tørresdal er en av de eldre som er flink til å lytte og til å stille spørsmål, og si seg enig i de yngres utsagn titt og ofte. Det setter jeg pris på. Vi lever i en ny tid.

11. Hva er den viktigste saken i Larvik nå?

– Arbeidsplasser og byutvikling. Mange tror at skole er viktigst, men først må folk ha jobb. Vi må være åpne for å stille tomter og lokaler, så må vi ta vare på dem vi har og for å få nye bedrifter til kommunen.

12. Hvordan kan det bli mer attraktivt for unge å gå inn i politikken?

– Nå har vi kommunestyremedlemmer i-pad, og de fleste unge er vant til å lese dokumenter på den måten. I Ap deler vi på oppgavene, så det blir ikke så mye på hver. Det er nok verre for de små partiene. Men jeg vil absolutt anbefale unge til å bli aktive i politikken. Det er gøy, og du lærer masse om prosesser og om det som skjer i kommunen. Man blir opplyst.

13. Blir du med etter denne perioden?

– Jeg ser for meg det, men først må jeg velges, og det er ikke bare opp til meg. Jeg er politiker fordi jeg har lyst til å bidra. Og jeg elsker Larvik med alt kommunen har å by på.