Fra 2. til 5. mars skifter nemlig Boligmappa Arena fullstendig innhold, fra damehåndball på topp internasjonalt nivå til å bli fylt med over 1.300 kaninbur og kompliserte baner for NM i kaninhopp. Her kan man få se de forskjelligste raser kaniner og en kan få se topptrente dyr som hopper høyere og lenger enn uinnvidde kunne tro.
– Det er svære greier, dette, sier Geir Hovde fra Larvik og Sandefjord kaninavlslag som står for kjempearrangementet i Arena. – Det er påmeldt 1.340 kaniner fra hele landet til eksteriørbedømmingen og til Norgesmesterskapet i hopp kommer det 86 spreke kaniner. Mennesker blir det også nok av, både deltakere og tilskuere, så Arena kommer til å bli en maurtue neste helg. Heldigvis har vi fått kokk- og servitørlinja ved Thor Heyerdahl videregående til å stå for maten, så det skulle være i de beste hender.
– Men eksteriørbedømmelse av kanin? Er ikke en kanin en kanin?
– Å nei da. Her er det store forskjeller, ikke minst i fargevariasjonene og kaninene må være vel forberedt hvis de skal hevde seg under utstillingen. Ikke minst må de kunne håndteres av dommerne, uønskede hår, for eksempel hvite, må nappes bort og klørne klippes. Her overlates ingenting til tilfeldighetene, sier Geir Hovde.
10 fra Larvik
Vel forberedt er også 16-årige Kristine Schrøder fra Kjerringvik som er en av Larvik og Sandefjords 10 deltakere på utstillingen. Til daglig går hun i førsteklasse på elektrolinjen ved Thor Heyerdahl videregående, men på fritiden er hun en ivrig og dyktig oppdretter av hermelinkaniner, en rase som blir stadig mer populær, liten, vakker og letthåndterlig som den er.
– Jeg fikk min første kanin da jeg var 11 år gammel, men det var først året etter jeg virkelig begynte å satse på dette i konkurransesammenheng. Nå har jeg 10 kaniner i garasjen hjemme og har stor sanse for hermelinkaninene. Det er flotte dyr, sier Karoline.
– Og håpet om en gjev tittel på utstillingen i Arena er vel der?
– Nja, jeg vet ikke helt, jeg. Konkurransen på en slik landsutstilling er hard, men jeg skal forberede meg så godt jeg kan.
Vil ha flere yngre
Tidligere var det mange som hadde kaniner rundt om i bur i gårdene, kanskje først og fremst som matauk. Mang en Anton har nok havnet på middagsbordet til bitre tårer fra ungene som en gang i tiden syntes det var så moro å ha et kjæledyr, men kanskje gikk lei etter noen uker.
– Jeg begynte vel egentlig slik jeg også, forteller Geir Hovde. – Jeg vokste opp på Lilleaker i Oslo og sammen med bestefaren min, som var en sann dyrevenn, hadde jeg atskillige kaniner. De ble spist etter hvert, og jeg skal fortelle deg at det ikke var like moro hver gang. Senere ble jeg opptatt av kaninavl og utstillinger og nå ser jeg fram til Landsutstillingen i Arena. Det er en flott hobby, dette og ikke minst lærer en seg til å håndtere dyr og ta ansvaret for et liv.
Men Hovde og de andre i Larvik og Sandefjord kaninavlslag savner flere unge medlemmer. Det er bare å ta kontakt, så vil veiledning bli gitt.