Trondheim calling: «Steill dokker i køa!!»

Mange bransjekollegaer har humret av denne episoden i en eller annen variant. Trondheim Calling 2020 - nå i månedskfiftet januar/februar - var en bra anledning til å dele en av den norske musikkbransjens mest komiske øyeblikk. Fra dengang det swingte ordentlig og noen ganger så altfor mye. Dette er kortversjonen av dramaet som utspant seg for en ung og uerfaren labelmanager 1-5 november 1976 i møte med en upcoming internasjonal Superstar og norsk traurighet. Sto på trykk i Musikkmagasinet (Klassekampen) 27. januar iår.


«Sent 70-tall, Manfred Mann’s Earth Band har gjort Nidarøhallen i Trondheim og vi skal ta av etter mellomlanding på Røros på vei til Oslo. «Brønnhuset» av et kontrolltårn passeres i 250 km/t og Braathens SAFE-maskinen fortsetter utover rullebanen uten tegn til takeoff. Man har knapt rukket å tenke at snart er det ikke mer rullebane igjen, før takeoff avbrytes. En motor var overopphetet. Mange passasjerer er skrekkslagne, meg inkludert. Manfred Mann og Chris Thompson sitter på skrå over midtgangen, siden avgangen fra Værnes har de spilt minisjakk. Når Manfred ser at jeg er stressa, bare blunker han og flytter en bonde på brettet. Til tross for et noe mutt oppsyn er det mye svart humor i den mannen.

Kvelden før hadde han dessuten fått oppleve byens strikte dresskode da vi rett etter konserten dro til in-stedet Down Town for middag. Der presterte de å avvise bandet fordi de gikk i jeans. Vi himlet med øynene og måtte ta til takke med room service.
Den mest fornøyelige historien i bransjen her hjemme er også knyttet til Trondheim og nettopp dette utestedet. Som med vandrehistorier flest har noen av versjonene blitt bedre enn «originalen». Men her er hva som egentlig hendte natt til 2. november 1976, ifølge hovedaktøren i selve dramaet: Etter gigasuksessen med sin cover av Sutherland Brothers «Sailing» startet Rod Stewarts Europaturné i Trondheim høsten 1976. Den korrekte hedersmannen Terje Dorati var da 23 og relativt fersk «etikettbestyrer» på Polydor i Oslo, og nå skulle han følge bandet som plateselskapsrepresentant på deres tre konserter i Norge. Utstyrt med fem tusen spenn i cash (!!) for entertainment av gutta.

Noen måneder før hadde Terje personlig overrakt Rod Stewart gullplate for 60.000 solgte «Atlantic Crossing» under en tilstelning i Stockholm. Stewart var takknemlig og Terje så frem til disse konsertene. Men det ble et rotterace. Noen av bandmedlemmer levde ut rock’n’roll- myten til fulle. Det var tilløp til gnisninger og irritasjon, og det hjalp ikke akkurat at arrangøren hadde innlosjert verdensstjernene på Esso Motor Hotel utenfor Trondheim.

Etter konserten i Nidarøhallen skulle det gjøres stas på bandet med middag på Down Town. For selskapets mann var det nå viktig at ting gikk på skinner. Når Terje tar seg opp til inngangen forbi køen av korrekt antrukne som har stått lenge, skjønner han at her gjelder ikke trynefaktor. Han kjenner på den ubehagelige følelsen av «jeg sniker ikke fordi jeg tror jeg er så jævlig important», og bak køen skimter han så Rodder’n klyve ut av limoen i ulveskinnspels og silkebukser.

Terje skjønner at han må steppe opp og overfor dørvakta sier han at Polydor i Oslo er her med Rod Stewarts selskap på 15 som har reservert et chambre séparée for middag. «Odd kæm???», kommer det fra dørvakta. «Kom itj her neeeiii. Steill dokker i køa ..!!» Nå nærmer Rodder’n seg bakfra og en smådesperat Dorati prøver med Nidarøhallen, I am sailing og Superstar, men det er nytteløst. Dørvakta lar seg ikke kjøpe. «Æ sjiiit i om han e vokkalist i Hep Stars, steill dokker i køa!» Case closed. Og faktisk helt sant.


Del på Facebook | Del på Twitter

Høye og mørke rock-skribenter

(30.10.13) Hvor fast grep har plateindustrien på «sine» anmeldere?


Jokkes siste møte med S2 Records

(26.10.00) - Jokke kunne sitte her, eller rettere sagt - han kunne nærmest ligge over bordet. Vi hadde møte, liksom... Så, plutselig, reiste'n seg opp - og var helt med! Tilsynelatende borte, men så viste deg seg at han hadde fått med seg alt vi hadde snakka om. Terje Engen var Joachim "Jokke" Nielsens plateselskapsdirektør, etter hvert også hans forlegger. Vi treffer ham på kontoret ei uke etter at meldinga tikka inn om at Jokke hadde forlatt vår tid.


I påvente av Einsturzendes 13.

(27.03.24) Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Joy Thieves - super-industrial

(25.03.24) Et stadig større musikerkollektiv som tar klar og utvetydig stand mot rasisme, sexisme og alle andre -ismer.


Helsinki Horizon - alt-rock fra Trondheim

(22.03.24) Dette er ei rocka skive. Trommer og riff driver det fremover med et godt tempo. Når du lytter til skiva; bruk gjerne litt tid på kunstverkene som hører til hver av låtene.