Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fagskolene har lenge vært en godt bevart hemmelighet. Det siste året har søkelyset på høyere utdanning innen yrkesfag kommet mer i fokus. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen avla Fagskolen i Østfold, beliggende på Kråkerøy, et dagsbesøk i forbindelse med den nye stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» (Meld. St. 9, 2016–2017) som ble behandlet og vedtatt i Stortinget 2. mai.
Regjeringens ønske er at fagskolesektoren skal bli mer synlig og attraktiv for arbeidere med fagbrev for å heve kompetansen i arbeidslivet. Fagskolen i Østfold har et nært samarbeid med ulike bransjer, og det avholdes jevnlig samlinger med fokus på næringslivets behov for kompetent arbeidskraft. I stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» er det et uttrykt ønske fra regjeringen at samarbeidet mellom fagskolene og arbeidslivet styrkes for å sikre at fagskoleutdanningen blir tilpasset arbeidslivets behov.
I mange tilfeller blir nyutdannede fagskolestudenter prioritert på grunn av tidligere yrkeserfaring og bransjekunnskap. Fagskoleutdanning bør derfor mer frem i lyset og bør i mange tilfeller kunne være et fullverdig alternativ til universitets- eller høyskoleutdanning.
Vi ønsker at også nærmiljøet vi jobber i skal vite mer om hva vi holder på med. Som faglærer ved skolen, vil jeg fortelle om to prosjekter som forteller mye om hva vi holder på med, hvilke krav dette stiller til studentene og hva skolen kan bidra med til lokalsamfunnet. De to prosjektene, ett i Fredrikstad og ett i Sarpsborg, vil begge sette varige spor, dersom de blir gjennomført.
Nye blokker ved stadion
Et lokalt prosjekt som har blitt belyst og vurdert ved Fagskolen i tett samarbeid med Værste AS, er utvikling av elvepromenaden og fortetting av boenheter i Fredrikstad sentrum. Værste AS har et ønske om å utvikle et kombinert nærings- og leilighetsbygg som en forlengelse av Fredrikstad stadion ned mot elven. De tre nederste etasjene skal være parkerings- og næringsarealer. Hvor mange etasjer det blir over næringsarealene er ennå ikke avklart, men det er et ønske om å bygge inntil 13 etasjer. Materialvalget er gjort i beste miljøånd – det er tenkt oppført i massivtre. Tre er et naturlig produkt som ikke medfører miljøkonsekvenser og er en del av det naturlige kretsløpet.
Med bakgrunn i utbyggers ønsker, samt hovedprosjektgruppens egne forslag, ble følgende valg av materialer og løsninger funnet:
Leilighetene er i sin helhet utformet i massivtre, med unntak av bærende skillevegger. Næringsdelen og parkeringshuset vil ha bærende ståldragere, understøttet av stålsøyler. Dekkene vil her være av prefabrikkerte hulldekker.
- Les også: Her kommer Fredrikstads nye skyline – vil bygge 16 etasjer høyt
- Jon Jacobsen: Kommentar: 16 etasjer i Fredrikstad? Ja, kan Bodø, så kan vel vi!
Det er et håp om at prosjektet lar seg gjennomføre, og at det utvises mot til å fatte beslutninger som ikke er A4.
Fasaden vil bestå av glass og Kebony-behandlet treverk. Produsenten garanterer en levetid på 30 år ved korrekt montering. Kebony får en naturlig grå patina over tid, og dette vil fremheve byggets bærekonstruksjon som består av massivtre. Mellom «tårnene» vil det være glassfasader som slipper lys gjennom hele bygget.
Mellom Fredrikstad stadion og bygget er det tenkt et grøntareal som skal fungere som en buffer mellom bygningene. Prosjektet er en nyvinning for utviklingen av Fredrikstad som by, og vil gi et inntrykk av en by i ekspansjon.
I prosjektet har studentene blant annet benyttet seg av ny teknologi, Virtual Reality (VR), som åpner for helt nye opplevelser gjennom å gjøre prosjektet til en virtuell 3D-verden. Fagskolen i Østfold er opptatt av ny teknologi og ønsker – i tett samarbeid med næringslivet – å gi våre studenter et blikk inn i fremtiden
Det er et håp om at prosjektet lar seg gjennomføre, og at det utvises mot til å fatte beslutninger som ikke er A4.
På begynnelsen av 90-tallet ble Fredrikstad og nabokommunene slått sammen, blant annet på grunn av arealmangel i gamle Fredrikstad kommune. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye som kan bygges på flatmark – det fremtvinger seg at det må bygges i høyden for at den ønskede fortetting i sentrumsnære områder skal oppfylles.
Tunnel fremfor bru
Et annet prosjekt Fagskolen har sett nærmere på er en ny veitrasé som erstatning for Sarpebrua over Glomma. Så langt har bruforbindelse mellom Hafslundsøy og Østre bydel i Sarpsborg blitt presentert.
En av hovedprosjektgruppene ved Fagskolen i Østfold lanserte en idé og et forprosjekt som omhandler tunnel fra rundkjøringen ved gamle Østfold meieri til Torsbekkdalen.
Statens vegvesen har i år foretatt trafikktellinger på tilfartsveiene til Sarpsborg. På RV 111, på Hafslundsiden, er det en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 22.580 biler per døgn, og i Torsbekkdalsiden er tilsvarende trafikkmengde 17.468 biler. (Kilde: Statens vegvesen 2017). Dette er en anselig trafikkmengde studentgruppen mener bør holdes borte fra sentrumsnære områder i Sarpsborg.
Ved å lage en tunnelforbindelse mellom øst- og vestsiden av Glomma, vil trafikkbelastningen i disse områdene bli vesentlig redusert, samtidig som eksisterende bebyggelse vil bli skånet for vesentlige inngrep.
Tunnelen vil få en lengde på ca. 3,5 kilometer og et maksimalt fallforhold på ca. fem prosent. Til sammenligning har Oslofjordtunnelen et fallforhold på ca. sju prosent. Det finnes mange skeptikere til tunnelbygging på grunn av dårlige erfaringer med Oslofjordtunnelen – ikke minst hendelsen for noen dager siden. Vår utredning tar utgangspunkt i to tunnelløp i hver retning, der stigningsforholdet ligger innenfor de anbefalinger Statens vegvesen gir med tanke på stigning og som dermed vil redusere sannsynligheten for tilsvarende ulykker vesentlig.
Kø-problematikk, økende trafikk ved av- og påkjøringene på E6, resulterer i en økende risiko, og en uheldig trafikal belastning av riksveiene i nær tilknytning. Tunnelen bør av hensyn til trafikkbelastning og reglement for tunneler, bygges som firefelts vei fordelt på to løp. Tunnelen vil etter grove anslag kreve et budsjett på anslagsvis 1,4 milliarder kroner, og byggeperioden vil antas å vare i ca. fem til seks år.
Det har vært gjort en vurdering om tunneldrift i forhold til TBM (Tunnel Boring Machine) eller konvensjonell drift, hvor studentgruppen har kommet frem til at TBM som regel er dyrere, og tar lengre tid, samt at plassbehovet er større. Dette er ferdig tunnel med to løp, og med lys, evakueringsnisjer og tverrforbindelse mellom løpene. Håpet er at dette prosjektet kan bidra til en ny diskusjon om hvordan trafikkbildet kan løses i Sarpsborg.
Sarpebrua er per i dag ikke god nok til å tåle dagens eller morgendagens trafikk. Brua kan rehabiliteres og brukes til offentlig kommunikasjon, lokaltrafikk, samt gang -og sykkeltrafikk. Innbyggerne kan bare tenke seg hvor positivt dette vil være for østre bydel i Sarpsborg.