Det hører til sjeldenhetene at jeg plukker opp en krimbok. Av en eller annen grunn har jeg aldri helt falt for den sjangeren. Selv om jeg leser forholdsvis mye året gjennom, er det som regel skjønnlitteratur, klassikere eller fantasy det går i. Ja, også tegneserieromaner.

Underlig nok er det annerledes når det kommer til film og serier. Her slukes krim likestilt med det meste annet – uten fordommer. Likevel vegrer jeg meg for krim når det kommer til bøker. Med ett unntak: Agatha Christie.

Det ville vært feil å omtale Christie som «verdens ukronede krimdronning». Mest av alt da hun er kronet for lenge siden. Det er ingen over eller ved siden av Dame Agatha Mary Clarissa Christie. Og det er jaggu meg langt ned til neste på lista også.

Hun innehar verdensrekorden som tidenes mestselgende forfatter, hun innehar rekorden for å være oversatt til flest språk (103 ved sist telling), og hun har rekorden for flest salg av en enkelt roman (And Then There Were None, rundt regnet 100 millioner kopier).

Ifølge uoffisielle tall er det kun Shakespeare og Bibelen som har blitt distribuert i større antall enn Christies verk. Hennes roman The Murder of Roger Ackroyd ble i 2013 kåret til tidenes beste krimroman. På toppen av alt – hun har skrevet teaterstykket som har blitt spilt lengst sammenhengende gjennom tidene (The Mousetrap åpnet i 1952, og over 25.000 forestillinger senere spilles det fortsatt).

Selv oppdaget jeg Christies forfatterskap da jeg var en 10–11 år gammel. Bøkene ble slukt rått, og i løpet av et års tid så leste jeg vel stort sett alt lokalbiblioteket kunne by på. Etter hvert utviklet jeg også egne metoder for å avsløre morderen i hennes mange bøker og noveller.

Denne påsken kommer jeg til å holde meg til tradisjonene. Jeg snakker ikke om påskeegg, jeg snakker om detektiven med det eggeskallformede hodet med de små grå celler i

 

Samtidig med at jeg oppdaget hennes bøker, begynte også NRK, den eneste TV-kanalen vi hadde, å sende Agatha Christie's Poirot. I hovedrollen? Skuespilleren som har blitt selve inkarnasjonen av Christies mest kjente karakter – David Suchet.

Suchet spiller fortsatt den lille belgiske detektiven med en slik finesse at det ikke bare er vanskelig å se for seg andre når man tenker på Poirot, det er enn videre vanskelig å ta Suchet alvorlig når han spiller andre karakterer i andre verk. Han ER Poirot, noe som er imponerende med tanke på hvilke andre størrelser som har spilt karakteren både før og etter (Albert Finney, Orson Welles, Peter Ustinov, Kenneth Branagh, for å nevne noen).

Denne påsken kommer jeg til å holde meg til tradisjonene. Jeg snakker ikke om påskeegg, jeg snakker om detektiven med det eggeskallformede hodet med de små grå celler i. Både i bokform og på TV. Så får andre lese Nesbø, Läckberg og Adler-Olsen – for meg finnes det bare én form for påskekrim: Agatha Christie's Poirot.

Tord Olander Pedersen

Digitalredaktør Rana Blad