Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mitt hjerte brenner for Helgeland. Jeg tror på mulighetene og den positive krafta som ligger i regionen vår, og jeg tror på menneskene som bor her. Jeg har brukt de siste 12 årene av mitt yrkesliv på å jobbe for en best mulig spesialisthelsetjeneste for befolkninga på Helgeland. Mitt utgangspunkt har vært at befolkninga her har akkurat samme rett til trygge og gode spesialisthelsetjenester som det folk ellers i landet har – du skal oppleve tryggheten fra den offentlige helsetjenesten som reell og tilstedeværende selv om du ikke bor vegg i vegg med et sykehus. Gjennom jobben som administrerende direktør har jeg hatt muligheten til å bidra til nettopp det, og det kjennes godt. Det har vært verdt all tid og krefter som jeg har lagt ned.
Jeg ønsker at Helgeland også i framtida skal ha en sterk spesialisthelsetjeneste som tilbyr minst like gode tjenester som i dag. Nye helgelendinger skal bli født i trygge omgivelser. Når de vokser til skal de vite at de får kompetent hjelp når sykdom eller ulykke rammer, og de skal ha tilgang til nødvendig helsehjelp nært der de bor. Helgelandssykehuset 2025, prosessen med å utvikle framtidas sykehusstruktur, har i så måte vært mitt hjertebarn siden oppdraget kom fra Helse Nord i 2013. Helgelandssykehuset må gjennom strukturelle endringer skal det være i stand til å møte framtidas utfordringer, enten det handler om medisinsk utvikling, rekruttering av kritisk kompetanse eller økonomi. Dagens modell har ikke rygg til å bære morgendagens utfordringer.
LES BAKGRUNN: Per Martin Knutsen trekker seg som administrerende direktør i Helgelandssykehuset
Utredninger som ble gjort i den første fasen av prosjektet pekte på ett stort sykehus som den optimale løsningen for Helgeland. Utredningene var gjort på et helt overordnet nivå. Bakteppet var nasjonale, politiske føringer som pekte i retning av økt sentralisering, da med hovedvekt på det akuttkirurgiske tilbudet. Kartet vi navigerte etter var ikke ferdig tegnet, men de politiske styringssignalene var tydelige. I dag står vi i en politisk situasjon der sykehuskartet ser ut til å bli akkurat som før – varslede endringer reverseres og de små sykehusene består i mer eller mindre uforandret form. Bare på Helgeland og i Innlandet pågår det prosesser som kan resultere i større endringer, forutsatt at det er lokal enighet om endringene.
LES OGSÅ (+): Styreleder: Selv om administrerende direktør valgte å trekke seg, så sendes selvsagt saken ut på høring som vedtatt
Lokal enighet er en god ting. Gode krefter som drar i samme retning fremmer vekst og utvikling, og det trenger Helgeland mer enn noe annet. Uenighet kan også være en god ting. I spenningsfeltet der meninger brytes kan nye ideer vokse fram. Det som ikke er en god ting er fastlåste og forutinntatte meninger, eller politisk spill som setter objektive fakta til side. Sett fra mitt ståsted er det høyst problematisk når ordførere på Midt- og Sør-Helgeland så tydelig signaliserer at de ikke kommer til å godta en annen løsning enn et stort sykehus sør for Korgfjellet – og det allerede før utredningene har startet. Det som av noen synes som et lurt trekk kan i realiteten sette hele prosessen i sjakk matt.
LES OGSÅ (+): Styremedlem Paul Birger Torgnes beklager beslutningen og ble nesten emosjonell da han roste Knutsen
Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt at Hemnes og Leirfjord skal konsekvensutredes fullt ut som alternativ lokalisering for et framtidig Helgelandssykehus. Dette er ikke i tråd med min anbefaling. Min vurdering bygger i all hovedsak på rapporten fra Sykehusbygg. Den viser at det ikke finnes objektive fakta som tilsier at Hemnes eller Leirfjord har særlige kvaliteter som overgår allerede etablerte regionsentre som har sykehus i dag, slik mandatet krever. Jeg ser ingen dimensjoner ved disse stedene som vil gi en merverdi for pasienter eller ansatte sammenliknet med de andre alternativene. Tvert imot: Skulle et sykehus bli plassert her mener jeg Helgelandssykehuset løper en stor risiko med tanke på framtidig rekruttering og evne til å bygge sterke fagmiljøer. Samtidig gir det de ansatte en tilleggsbelastning i form av pendling.
LES OGSÅ: Helgelandssykehuset må settes under administrasjon av Helse Nord
De interne arbeidsgruppene har gitt sine innspill til rapporten, og jeg har lyttet også til dem. Også blant fagfolkene er synet delt på hvorvidt det er fornuftig å ta høyde for Hemnes og Leirfjord i det videre arbeidet. Her som ellers i prosessen er det først og fremst forkjemperne for Leirfjord-alternativet som snakker med den høyeste stemmen. Min anbefaling skjeler også til de endrede rammebetingelsene jeg leser ut av Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan, og som jeg ser materialiserer seg andre steder i landet.
Jeg har ikke tro på å investere flere milliarder i mer perifere områder når all forskning og statistikk viser at unge, høyt utdannede mennesker søker seg til byene
Administrerende direktør styrer ut fra det mandatet styret til enhver tid gir. Vedtaket som nå er gjort pålegger meg å bruke store ressurser i form av tid og penger på å utrede alternativer som jeg mener ikke er liv laga. Jeg har ikke tro på å investere flere milliarder i mer perifere områder når all forskning og statistikk viser at unge, høyt utdannede mennesker søker seg til byene. Jeg har heller ikke tro på at det å sende hele arbeidsstokken ut på veien er et fortrinn, eller at pendling er noe å friste med i stillingsannonser. En etablering i Leirfjord eller Hemnes vil bety slutten for sykehuset i Rana eller Sandnessjøen. Det mener jeg er uklokt. Jeg kan ikke jobbe mot et mål som jeg mener er på siden av målskiva – for meg personlig er det et spørsmål om integritet. Jeg mener prosessen er inne på feil spor og velger derfor å tre til side og stille min plass til disposisjon.
LES OGSÅ (+): Derfor trakk Knutsen seg: Hemnes og Leirfjord er uegnet som lokaliseringssted for et nytt felles sykehus for Helgeland
Hjertet mitt brenner fortsatt for Helgeland, for pasientene og for Helgelandssykehuset. Det er i møtet mellom mennesker ting skjer. Jeg kjenner på en stor takknemlighet for den varme, kunnskap og kompetanse som ansatte i Helgelandssykehuset har bidratt med. Det har gjort en krevende jobb spennende og interessant, og bagasjen jeg bærer videre inneholder erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Jeg håper at valgene som skal gjøres og beslutningene som skal tas vil vise seg å være til det beste for oss som bor og lever her. Vi fortjener det.