Det går for tiden en stor bølge av optimisme rundt fremtiden til Rana, og dette har nesten blitt et samtaleemne på like linje med COVID-19. “Det blir spennende med så mange nye arbeidsplasser og ikke minst storflyplass!”: Men vet vi egentlig hva som skal til for at vi skal få så mange nye mennesker opp til oss her i Rana, og hva det innebærer?

Det skal sies at det er svært motiverende å se Rana stå frem som en kommune med stor satsing, både på det grønne skiftet, men også i sitt arbeid rundt det å snu trenden med fraflytting i distriktene. I løpet av det året jeg nå har bodd i Rana, har kommunen gått fra en plass som bekjente i Sør-Norge ikke hadde hørt mye om, til en kommune av stor interesse, både innenlands og utenlands. Det som blir viktig fremover er å gjøre denne interessen og oppmerksomheten om til faktiske tilflyttere til Rana og omegn. Det er selvsagt ingen snarveier når det kommer til det å skal dekke alle sine behov, samt svar på alt det tilflytterne måtte lure på. Her er det flere faktorer som må jobbes med for at vi skal klare å fremme både Rana, Helgeland og Nordland som en attraktiv og fremtidsrettet plass å bosette seg på.

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre at tilflyttere til Rana og regionen skal få lyst til å bosette seg her, er å tilrettelegge for de slik at jobben ikke er det eneste som trekker de hit. Et populært utsagn om Nord-Norge har vært at landsdelen sin største eksportvare er tilflyttere; folk flytter til Rana like raskt som de flytter herfra igjen. Akkurat hva som gjør at vi ikke får til å holde på langsiktige tilflyttere i Rana handler om flere ting, og arbeidet for å utrede hva disse tingene er kommer til å bli litt av en jobb. De lokale aktørene i Rana som sammen går inn i arbeidet med å kartlegge og utrede disse problemene, fortjener et ros uten like. Med blant annet Rana Næringsforening og Rana Utvikling i spissen, skal de gjøre at Rana blir en plass hvor folk føler seg sett, hørt og ivaretatt.

Vi vet at en av de viktige faktorene rundt langsiktig bosettelse ligger i et bredt tilbud av karrieremuligheter. Vi vet også at de som kommer hit vil være familier av varierte størrelser, og da er det viktig at regionen kan by på varierte fagfelt med robuste og langsiktige stillinger. Høsten 2020 startet jeg i en fast stilling i Rana, men samboeren min kom seg ikke oppover til Rana før sommeren året etter. Denne tiden var preget av en dyp usikkerhet rundt de langsiktige mulighetene for oss begge i regionen.

Det kan da argumenteres på om støtten og prioriteringene i distriktene er for dårlig til å kunne by på trygge og langsiktige arbeidsmuligheter. Ofte vil en avgjørelse på om man skal takke ja til en ny jobb være preget av andre ting enn hvor interessant stillingen er. Det snakkes for eksempel alt for lite om hvordan vikariat og lave stillingsbrøker gjør det svært vanskelig å opprettholde en god levestandard og en økonomisk fremtidig trygghet. Spørsmålet burde kanskje derfor heller være «Hvor mange stillinger med god forutsigbarhet og trygghet ser vi for oss at vi kan tilby fremover?». Skal vi overbevise noen om å flytte nordover må vi kunne by på et bugnende arbeidsmarked hvor vi kan garantere for at arbeidsuken er fylt opp for de som ønsker det. Vi kan ikke fortsette med å tilby kortsiktige og lave stillingsprosenter som skaper flere utfordringer enn løsninger for de godtroende som takker ja til en slik stilling.

Tanken om at Rana skal vokse og bli større kan fort virke skremmende. Det siste året har boligprisene økt betraktelig, og veksten har så vidt begynt. Ordninger som forkjøpsrett strekker seg langt tilbake i tid gjør det svært vanskelig for unge tilflyttere å komme seg inn på boligmarkedet i Rana. En av fordelene med å bosette seg utenfor storbyene skal jo nettopp være muligheten til å komme inn i boligmarkedet i yngre alder enn eksempelvis i Oslo. Men om alle tilflytterne skal måtte slåss om plass i køen for forkjøpsrett, samt betale i dyre dommer for små leiligheter i nærheten av sentrum, er vi kanskje ikke så langt unna et storby-boligmarked allerede?

Om vi konsentrerer all videre utvikling til sentrumsområdet, kan vi fort oppleve at byområdet blir adskilt fra helheten av kommunen, spesielt med tanke på boligmarked, infrastruktur og tilgjengelighet. Det skal være mer gunstig å etablere seg utenfor sentrumsområdet, men vi er nødt til å passe på at områdene utenfor sentrum ikke blir neglisjert underveis i denne utviklings- og vekstprosessen som skal ta sted. Vi må legge tankene bort fra «Rana som storby», og heller sørge for at vi tar nytte av de store områder som finnes utenfor sentrum. Rana er tross alt ikke bare Mo i Rana.

Hvis vi skal selge inn Helgeland og Rana som en plass for fremtiden, er det viktig at vi som allerede er her fortsetter å være optimistiske og at vi anerkjenner alle de godene vi får av å bo i nord. Er det noe de siste to somrene har vist oss, så er det at nordmenn er like imponert av å feriere i Nord-Norge som utenlandske turister er. Midnattssola, den majestetiske Helgelandskysten, brutal vind og kalde vintre kan fort bli sett på som hverdagslig etter lengre tid på Helgeland. Vi må tenke at for andre er ikke disse tingene en selvfølge. Jeg husker selv at jeg brukte å lengte etter godt skiføre og snø da jeg bodde på Vestlandet, hvor vintrene var mest preget av regn og sludd, en trend som neppe vil minske med årene. Vi må derfor selv eie det faktumet at vi bor i værharde nord, og ikke være redd for å vise dette.

Rana skal vokse, og vi merker allerede preget av dette. For å nå de målene vi nå setter oss er det viktig å legge til rette for den økte folkemengden som er på vei. Hvis det blir for mange barrierer som forhindrer nyetablerte beboere å finne sin plass i kommunen kan vi fort risikere å få en befolkning som ikke ser på Rana forbi sine første år i yrkeslivet. Vi sitter derfor på en unik mulighet akkurat nå, og vi må være påpasselige slik at de rette stegene blir tatt. Denne storsatsingen kan bli et prakteksempel på hvordan vi kan snu fraflyttingstrenden, og vise at det fortsatt er mulighet for vekst og utvikling i distriktene. Ansvaret med å legge til rette for dette ligger hos flere aktører, og vi er nødt til å bli bedre til å synliggjøre fordelene ved å bo distriktene, men også her i vakre nord. Dette klarer vi sammen.

Bendik Aarsæther

Medieprodusent i TV Klipp