På en lørdag Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I lang tid har det grodd en slags positivitet i Rana. Vanskelig å sette fingeren på hva det har omhandlet, men gnisten i byen har spisset seg. Næringslivet er positiv, vi ser nye spennende næringssamarbeid og etablerte internasjonale firma oppretter kontor og produksjonslokaler i Mo i Rana.
Vi ser at det bygges nye hus og leilighetskomplekser over alt, og det flytter til nye og gamle Ranværinger som ønsker å bosette seg i polarsirkelbyen. Og nå den siste milepæl, det virker faktisk som at flyplassdiskusjonen er endelig besluttet. Og det i vår favør.
Mo i Rana et levende produkt av Nord-Norges urbanisering, internasjonalisering og globalisering.
Når vi da også tildeles store nasjonale arrangement som NM i skiskyting og Arctic Race of Norway, så kan vi med stolthet se at vi opererer på et høyt nivå
Teknologi har forkortet avstandene i verden betraktelig, og når en tenker på at en iPhone innehar mer kraft en de maskinene som skøyt Armstrong til månen, da har det skjedd noe.
Vi skal være stolt over at når det kommer til visse bransjer, er det faktisk Mo i Rana som er verdensledende, og Ranværingen selv som viser verden veien for global utvikling, og her rettes det oppmerksomhet til industriparken og ringvirkningene av bedriftsnettverket det omfatter.
Resultatet av at bedrifter satser og at folk flytter til, er spennende. Vi ser at det dannes en lokal satsningskultur, ikke bare i generelt næringsliv, men også på mer umålbare næringssektorer. De siste par årene kan vi se at Mo i Rana har formet seg som en festivalby, som nå avholder flere av Nord-Norges beste festivaler.
I vakkert samspill med bedriftsnettverket i Rana har Verket, Rød Snø, Vinterlys, Smeltedigelen, Bakeribyggfestivalen, Bråk, og flere, kunne satse på større artister som setter Rana på det internasjonale kartet over byer hvor en kan leve, også etter kl 16. Og denne er viktig, kultur er et kraftig verktøy og en målestokk for livskvalitet.
Ranas nye storstue fortjener oppmerksomhet, for å være et hotell og nå kulturarena som tør å satse. For få personer, inkludert undertegnede, hadde ikke trodd at internasjonale stjerner som Röyksopp kunne oppleves i Rana. Når vi nå ser nok en ny festival fødes i byen, kompletteres vi nå med å kunne tilby, jazz, rock, pop, rap, EDM, klassisk musikk og det meste av spekter som musikk kan tilby.
Når vi da også tildeles store nasjonale arrangement som NM i skiskyting og Arctic Race of Norway, så kan vi med stolthet se at vi opererer på et høyt nivå.
Det er gjennom kultur vi virkelig har mulighet til å markedsføre Mo i Rana, og her da viktig at vi kjenner vår egen besøkelsestid. Verdien av å ha ambassadører ute i Norge og verden er uvurderlig. Hva har vel ikke Åge Aleksandersen gjort markedsføringen av Namsos, og hva har vel ikke Trænafestivalen betydd for Træna?
I harmoni med generell næringsutvikling er det viktig at vi tørr å fortsette satsingen også på kultur. Dersom kulturhus i Rana blir et faktur om noen år, ville det vært gøy å se lokale kulturinnslag på scenen. Vi har mange flotte amatørkonstellasjoner i Rana som leverer flotte konserter og opplevelser, men per nå mangler vi en spisset talentsatsning som kan bygge mer lokal kulturstolthet.
All honnør til bevegelsene som foregår i byen, for på de fleste områder presterer vi godt, men det ligger en jantelov å sperrer for kulturell utvikling. En utvikling hvor vi ikke har råd til å stagnere. Jeg gleder meg til dagen jeg står på revelen og opplever en headliner til Verketfestivalen som er fra Rana.