Måtte gå til psykolog for hjelp

– Jeg har hatt stor glede av psykolog Sissel Grans tekster de siste årene. Så jeg sendte henne en mail der jeg introduserte meg selv og la alt på bordet. «Kom over», svarte hun. Der jeg kan snakke meg bort, beskriver hun det tydelig og direkte i sin tekst, lyder forklaringen hans.

For snaue tre år etter at Lerche slapp skilsmissealbumet «Please», er han klar med «Pleasure». Som ifølge psykologoen og samlivsterapeuten er «et saftig album», som viser «en nyfødt Sondre, en mann som er hensynsløs og leken, og som har erobret sin egen kropp, både musikalsk og fysisk».

– Noen ganger har tekstene større kunnskap om meg selv enn det jeg erkjenner, sier Sondre Lerche og smiler.

Øyeblikkets nytelse

Sondre Lerche er kjæreste med Linnéa Myhre, som i fjor hadde stor suksess med boka «Hver gang du forlater meg» – skrevet i tredje person om hun som er kjæreste med en kjent, USA-basert musiker og som sliter med avskjedene på flere vis.

Nå kommer Sondre Lerche med et album som – stadig ifølge Gran – «pumper ut det vestlige nåtidsmenneskets ambivalente rop»: Om å lengte etter kjærlighet, uten å ville gi avkall på uavhengigheten – om ønsket om overgivelse, men uten garantier.

«Pleasure» ble tittelen. På godt norsk nytelse.

– Jeg våknet og visste at platen måtte hete det. Forholdet mellom de to titlene beskriver ytterpunktene i en prosess. Der «Please» prøvde å se en vanskelig situasjon fra alle synsvinkler med et ideal om empati, handler «Pleasure» om øyeblikkets nytelse. Og det er det pluss og minus ved. Dette er ikke et sted å leve – men en limbotilstand. Det er aldri mer nytelse enn at du vet du ikke kan bli der. Det er ikke en ubekymret plate, fastslår han.

Besatt av tekst

Sondre Lerche er i gang med sin omfattende norgesturné med hele 45 konserter.

– Hvem kommer?

– Jeg føler at jeg har fem forskjellige karrierer, og i tillegg begynner å få et nytt, yngre publikum som er mindre opptatt av det jeg har gjort før. Jeg tror publikummet mitt etter hvert setter pris på variasjonen og at jeg er leken, funderer han høyt. Derimot var det hans amerikanske publikum som førte til artistens nåværende besettelse med tekst.

– Der skjønte de mine engelske tekster på en annen måte enn i Norge, og de la også mer i dem enn jeg muligens hadde gjort selv. Da motiverte meg til å bli bedre til å skrive, ler han selvironisk i ettertid.

Et merkelig yrke

– Det største elementet er frykten for å gå tom. Jeg møter meg selv i døren hver dag, forteller Sondre Lerche – lett og uanstrengt om det han kaller «et merkelig yrke, som du fyller med innholdet du trenger».

Men når han først har skrevet

seg gjennom – og ut – av en livsfase, er Sondre Lerche klar for å leke med resultatet på scenen.

– Da er det artistens tur. Da er jeg ferdig med det som kunstner.

Sissel Gran, som er en anerkjent psykolog, fikk nemlig Sondre Lerche til å tørre å si høyt at han er kunstner.

– Jeg er en artist som vil bli sett, som vil nå ut, men jeg er også kunstneren som vil sitte i fred og skrive. Det er to behov, to veldige behov. Eller kall det legninger, som jeg får levd ut. Det er innebygget i meg: Når jeg har fått mye av én ting, vil jeg noe helt annet.

Fra bygd til by:Larm

Ute på sin omfattende turné spiller Lerche på alt fra kulturhus til diskoteker, bedehus og kjellerklubber. På spørsmål om publikum er forskjellig, svarer han:

– Den største forskjellen utgjøres av rommet, og billettprisen. Er det dyre billetter, kommer det voksne folk. Det er morsomt og utfordrende å spille på så forskjellige steder, og prøve å skape klubbstemning på alle. Jeg blir aldri noen stadionartist.

Derimot har Sondre Lerche for første gang i karrieren begynt å kjøre med settliste, og bygge opp en forestilling med en gitt dramaturgi.

– Det løfter materialet, og så driver jeg ikke lenger bandet mitt til fortvilelse, sier han med et smil. (NTB)