Ikke rart at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sist helg ringte «hele Norges gardkjerring» – supermodellen Vendela Kirsebom – og tilbød henne gratis medlemskap i Senterpartiet. I en vanskelig og opprivende tid med Brexit, Donald Trump til makta og generelt mye krig og uro har det jo vært fantastisk for partiet at nesten én million seere i snitt så Farmen kjendis, særlig når programmets subtekst er at vi alle egentlig er eslet for et oversiktlig liv på landet i pakt med naturen.

At Leif Einar «Lothepus» Lothe stakk av med seieren kunne jo ikke vært bedre sett med Sp-øyne. Alle de andre byfolkene i programmet, kom jo til kort i konkurranse med den hardtarbeidende og fargerike småentreprenøren fra Odda som kunne kommet bannende ut av saudabuen Kjartan Fløgstads nøkkelroman «Fyr og Flamme» fra 1980 om industrireisingen på Vestlandet. Lothepus er arketypen på hvilken kompetanse som ligger i det å stole på egne krefter, ha god dømmekraft og være hendig. Krafta som temmet fosser og skapte industri på Vestlandet. Kombinerer du med superurbane Vendela Kirseboms omfavnelse av rollen som gardkjerring, har du en supervennlig Sp-miks. Egentlig burde TV 2 sendt regning på flere millioner kroner til Senterpartiet. I tid kom «Farmen kjendis» som bestilt i forhold til hovedinnholdet i Trygve Slagsvold Vedums kronikk i VG 18. august i fjor under tittelen «Folk er ikke dumme», hvor han gikk til angrep på dagens ekspertvelde innenfor Ring 3 i Oslo.

«Eksperter er egentlig en hedersbetegnelse, men når den misbrukes av en maktelite med en klar ideologisk agenda, så havner ekspertene i vanry».

Landsbygda i Norge, har i motsetning til rurale områder ellers i Europa, hatt en spesiell selvtillit. Norske bønder har aldri vært livegne. Eller som Hans Wilhelm Steinfeldt skrev i et korrespondentbrev i NRK i mars 2011:

«Forskjellen i utvikling av mentalitet tror jeg har å gjøre med følgende: Der den norske arbeider var sønn av en fribåren Venstre-bonde, var den russiske proletar sønn av en pisket livegen».

Jeg kommer fra bygda og i oppveksten kjente vi oss ikke bare likeverdige, men nærmest overlegne byfolk. Sett i lys av hvor mye penger og makt som ligger i Oslo-gryta, syns jeg egentlig ikke at den rurale selvtilliten er plagsom. Den er folk på bygdene vel unt. Men jeg skjønner ikke hvorfor ekspert-kortet spilles. Framtidas jobber og velferd er knyttet til teknologi. Det er solid empiri for at teknologiske nyvinninger skjer i cluster gjerne knyttet opp mot universitet à la det vi ser på Kjeller. Det er der framtida ligger. Da må vi – selvfølgelig med kritisk distanse – dyrke eksperter og ekspertise hvor enn den er.

Allerede i «i Ferdaminne fraa sumaren 1860», på vei fra byen skrev Aasmund Olavsson Vinje dette om Oslo.

«Farvel Hovudstaden, i deg var det best, der fann eg dei Beste, der laerde eg mest».