Det folkerettslige grunnlaget i kampen mot ISIL

I Dagbladet 22. mai peker jusprofessor Geir Ulfstein på at det bare finnes én holdbar begrunnelse for at soldater kan gå inn i Syria: Retten til selvforsvar, som framgår av FN-paktens artikkel 51. Dette er også denne begrunnelsen regjeringen har brukt i sin folkerettslige vurdering.

I likhet med en rekke andre land, er det vår vurdering at det foreligger et folkerettslig grunnlag for militær maktanvendelse mot ISIL på syrisk territorium. Dette er basert på kollektivt selvforsvar av Irak, som er under væpnet angrep fra ISIL med utgangspunkt i ISILs territorielle kontroll over deler av Syria.

Irak anmodet i juni og september 2014 om bistand til å forsvare seg mot angrep utført av ISIL, herunder angrep fra ISIL med utspring i Syria. FNs sikkerhetsråd har i resolusjon 2249 av 20. november 2015 fastslått at ISIL utgjør en global og ekstraordinær trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og vist til at ISIL har evne til og intensjon om å utføre ytterligere terrorangrep. Sikkerhetsrådet oppfordret medlemmene om å iverksette nødvendige tiltak for å møte trusselen fra ISIL, inkludert deres fristeder i Syria og Irak. Denne utfordringen er gjentatt i en senere resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjon 2249 utgjør ikke et selvstendig grunnlag for bruk av makt i Syria, men den understøtter at det folkerettslige grunnlaget for maktbruk mot ISIL i Syria, basert på selvforsvar av Irak, er til stede. 

Maktbruk basert på kollektivt selvforsvar av Irak forutsetter samtidig at norske myndigheter foretar en løpende vurdering av om grunnlaget til enhver tid er til stede, med andre ord om det fremdeles må anses å foreligge et væpnet angrep mot Irak fra ISILs side med utgangspunkt i ISILs tilstedeværelse i Syria. Denne vurderingen blir gjort fortløpende. I tillegg må det understrekes at grunnlaget er klart avgrenset til operasjoner rettet mot ISIL. Regjeringen mener derfor at det norske militære bidraget til operasjon Inherent Resolve er trygt folkerettslig forankret. Stortinget er konsultert på vanlig måte. For øvrig ligger hele den folkerettslige vurderingen ute på UDs nettsider. Så vidt regjeringen kjenner til er dette først gang en slik folkerettslig vurdering offentliggjøres i sin helhet.