Historisk arkiv

Hvordan vil regjeringen forsterke Innlandets fortrinn og satsinger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Overlevering av Innlandsutvalgets rapport, Hamar 10.nov 2015

Kjære alle sammen,

Tusen takk for overlevert rapport!

La meg få takke Innlandsutvalget for et meget godt og grundig arbeid – et arbeid som er – etter mitt inntrykk - bredt forankret i hele regionen.

Blant de hovedgrepene rapporten legger opp til er dette å styrke områder hvor dere allerede har særskilte forutsetninger som bioøkonomi, industri og reiseliv.

Men den ser også på nye muligheter som informasjonsikkerhet, spillutvikling og innovasjon i offentlig sektor.

Det er en bra tilnærming – og hovedtemaet for det jeg skal snakke om i dag. 

Næringspolitikk dreier seg nettopp om å se muligheter og utnytte de fortrinn man har.

                     

Dette er kanskje særlig relevant i disse tider. 

Siden Innlandsutvalget ble opprettet i 2013 kan vi trygt si at vi befinner oss i et endret økonomisk landskap både nasjonalt og regionalt.

Statusen i norsk økonomi er at utsiktene er annerledes enn det vi har vært vant med de siste 10-15 årene:

Det er utfordringer på lang sikt:

  • Etterspørselen fra oljenæringen vil avta.
  • Vi har en aldrende befolkning.
  • Og veksten i produktiviteten er lavere enn før. 

Og det er utfordringer på kort sikt:

  • Ledigheten stiger
  • Industrien melder om nedgang.
  • Og folk bruker mindre penger.

Så er bildet helsvart?

Nei, bildet er ikke helsvart, men utfordrende.

For det er flere lyspunkter:

  • Den lave kronekursen er en fordel for fastlandsindustrien vår, og ikke minst sjømatnæringene.
  • Ikke minst ser vi at andre næringer kan ta i bruk kompetansen fra oljenæringen. Bare i IT-sektoren er det ifølge IKT-Norge 6300 ledige stillinger for ingeniører – perfekte jobber for omstilte oljeingeniører.
  • Og til slutt, vi skal fortsatt utvikle oljenæringen vår. Vi skal leve av oljen i mange tiår fremover, men vi må være klar over det relative bidraget til økonomien som oljevirksomheten gir, ser ut til å være nedadgående.

Og når vi snakker om lyspunkter må vi ta med Innlandet.

Da Erna Solberg snakket på Mjøskonferansen tidligere i år sa hun at Innlandet hadde et fortrinn etter tiårene etter oljeskyggen. I to av fylkene som har hatt minst ringvirkninger av oljen er man vant med å finne de smarteste løsningene.

Ser vi på tallene er det mye som tyder på det:

  • Fylkene Hedmark og Oppland er mindre berørt av nedgangen i oljesektoren enn Sør-Vestlandet.
  • Det eksportrettede næringslivet nyter godt av en lavere kronekurs, en betydelig del av veksten kommer fra treindustrien.
  • Arbeidsledigheten i regionen har gått ned, særlig i Hedmark.
  • Og næringslivet i de to fylkene er optimistiske til fremtiden ifølge NHO, særlig er reiselivsnæringen og IKT-næringen fremhevet.

For få år siden var dette bildet et ganske annet.

Bak tallene finner vi flere bedrifter som har vært og er en del av denne omstillingen:

  • Hexagon Ragasco på Raufoss blir ofte trukket ut i slike sammenhenger, og med gode grunner. Med kraftige produksjonsforbedringer for gassbeholdere, har de på drøye ti år har de fått en stor kundemasse og en eksportandel på hele 95 prosent.
  • Eller Making View som startet i en garasje på Hamar. Med sine virtuelle briller har de allerede fått store kunder, men har fortsatt ambisjoner om vekst og utvikling.
  • Og det har vært et bra år for reiselivsnæringen i Innlandet, særlig gledelig er den store økningen i antallet utenlandske gjester.

 

Vi ser at det foregår mye positivt i næringslivet både i Norge og i regionen. Vi må altså snu et nedgangsbilde til å bli et vekstbilde.

På spørsmålet om hvordan vi skal styrke norsk næringslivs konkurransekraft i fremtiden – finner vi noen av svarene i det forslaget til statsbudsjett som vi nylig la frem.

Vi har svart på de kortsiktige utfordringene som å motvirke arbeidsledigheten. Derfor la vi frem en tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 milliarder kroner.

lengre sikt må vi ruste næringslivet for fremtiden slik at vi får en mindre oljeavhengig økonomi. 

Dette gjør vi innenfor de hovedområdene vi identifiserte for næringspolitikken da vi gikk i regjering for to år siden.

  • Vi foreslår nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen 6,9 milliarder kroner fordi det viktigste vi kan gjøre i en periode med omstilling er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.
  • Vi satser kraftig på et godt utbygd veinett og effektiv kollektivtransport, fordi samferdsel er jevnt over den viktigste saken for næringslivet over hele landet.
  • Vi skal fortsatt forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor – slik at det blir enklere å drive virksomheter i Norge.
  • Sist, men kanskje viktigst, er satsing på kunnskap og innovasjon.

 

Derfor, i statsbudsjett for 2016, vil 1,1 prosent av BNP gå til forskning og utvikling.

Dette er det største forskningsbudsjettet noensinne – målt i både antall kroner og som andel av BNP.

I mitt departement går nærmere 60 prosent til næringsrettet forskning og innovasjon.

Det er selvsagt ikke tilfeldig.

Analyser viser at hver krone som gis til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådets programmer utløser to kroner hos bedriftene selv, som igjen skaper verdier for syv kroner.

Derfor styrker vi ordninger som bidrar til forskning og kunnskap hos næringslivet.

Det som er felles for disse forskningsprogrammene er at de har gitt konkrete resultater, produkter og bedrifter.

Vi vet at bedriftene her i regionen er veldig flinke på å bruke virkemiddelapparatet – la meg særlig trekke frem Raufoss-miljøet.

Dette er brede og landsdekkende ordninger, det vil si at de ikke er tematisk og geografisk avgrenset. Det handler om å invitere flest mulig gode ideer, prosjekter inn, ikke om at vi politisk skal peke på geografi og tema for å begrense bruken.   

Vi kan ikke sette fingeren på én næring som skal ta oss inn i fremtiden.

Det viktigste vi kan gjøre nå er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Og for å få til det snakkes det ofte og mye om innovasjon.

 

Men hvor viktig er egentlig innovasjon for økonomisk vekst?

Mitt svar er at jeg tror det er livsviktig. Hvis en bedrift ikke satser på innovasjon, vil den bli utdatert og utkonkurrert. Og hvis et samfunn ikke satser på innovasjon, så risikerer man svekket konkurransekraft og lavere verdiskaping.

Jeg tror det er viktig å huske på at innovasjon faktisk er noe veldig konkret:

  • Innovasjon er de nye og forbedrede produktene vi skal selge.
  • Innovasjon er nye prosesser vi går igjennom når vi forbedrer produktene våre.
  • Innovasjon er alt næringslivet gjør for å bedre egen organisasjon, selge produkter og finne nye markedsmuligheter.

Og særlig viktig er innovasjon i den omstillingsfasen vi nå er inne i.

Og her har vi noen utfordringer i Norge:

  • For det første ligger vi midt på treet internasjonalt når det kommer til innovasjonsevne.
  • For det andre sier stadig færre norske bedrifter at de driver med innovasjon som er rettet mot å utvikle nye varer og tjenester.Det er ikke bra når vi vet at bedrifter som driver med innovasjon oppnår økt omsetning.

I gründerplanen presenterer vi tre satsingsområder i gründerpolitikken som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge:

  • Det første er bedre tilgang på kapital.

De 400 millioner kronene ekstra som ligger i denne planen vil gå til en rekke programmer som støtter gründere som har nye ideer og stort vekstpotensial.  Blant annet gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

 

  • Det andre er økt tilgang på kompetanse.

Det er den god idéen gründeren har. Det er lover, regler, forretningsplan, markedet. Nettverk, møteplasser, mentor.

 

  • Det tredje er kultur for innovasjon og gründervirksomhet, det betyr å heie på gründerne; både de som lykkes, og de som ikke gjør det.

Samlet gründerpolitikk handler om å sørge for at Norge får flere gründere med vekstambisjoner.

Levebrødsetableringer er kjempebra, men vi trenger nye selskaper med vekstambisjoner: Det er disse som skal være vekstmotorer i næringslivet og økonomien vår.

Er planen komplett? Overhodet ikke. Den gjenspeiler det enhver gründerplan gjør, den skal være i endring, kontinuerlig og utvikles etter hvert som vi utvikler oss.

Det viktigste med denne planen, er at vi har fått en begynnelse på en omforent nasjonal satsning. Vi har satt det på agendaen, slik forgjengerne våre gjorde i 1971, for oljen. Det handler om å lære en ny kultur. Det handler om at Norge skal bli en innovasjonsnasjon av dimensjoner. 

På bunnlinjen handler det om sysselsetting, verdiskaping og vår fremtidige velferd. 

 

Kjære alle sammen,

Jeg er blitt invitert hit for å snakke om hva regjeringen vil gjøre for å forsterke Innlandets fortrinn og satsinger.

Rapporten fra Innlandsutvalget gir en god oversikt over utfordringer, muligheter og rammebetingelser for næringsutvikling i landsdelen.

Rapporten viser spesielt mangfoldet av muligheter for Innlandet. Det er spennende og interessant, spesielt for lokale politikere, myndigheter og næringsliv. Samtidig er det også spennende og interessant for regjeringen. Den peker på bredden i hva vi kan gjøre for å få flere bein å stå på.

Rapporten gjør oss derfor bedre rustet for å videreutvikle Innlandet, og politikken som skal sikre fortsatt høy verdiskaping i Norge.

Den gir et godt grunnlag for en bred dialog om hvordan Innlandet kan utvikle flere ben å stå på i framtiden.

Og det den også viser, alle regioner og landsdeler i Norge har sine spesielle forutsetninger, sine sterke sider og sine muligheter.

I nær fremtid skal vi legge frem Stortingsmeldinger for, bioøkonomi, reiseliv og industri, alle næringer som er viktig i denne regionen. Jeg er sikker på at Innlandsutvalget vil spille en viktig rolle også i det arbeidet.

Og tilslutt, det aller viktigste vi kan gjøre gjennom næringspolitikken er å bidra til gode, generelle ordninger som skal styrke konkurransekraften til hele det norske næringsliv.

En konkurransekraft som er fundert i omstillingsevne, innovasjon og nyskaping.

Takk for oppmerksomheten, og igjen, takk for rapporten.

 

 

 

 

 



[2] BIA, Miljøteknologiordningen, Forny2020 og Etablerertilskuddsordningen.

[3] EUs Innovation Scoreboard 2014 ligger Norge på 14. plass blant 34 EU og EFTA-land.

[4] Carl Gjersem-notat. Det har de siste årene vært fall i andelen foretak som svarer at de har gjennomført produkt- eller prosessinnovasjon. SSB. Se graf i Gjersem-notater.