Historisk arkiv

Jubileum for BarentsWatch

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

- BarentsWatch har de siste fem årene vist viktigheten av samarbeid på tvers av etater, forskningsinstitutter og næringsliv, og hvordan bedre informasjonsflyt, utvikling av teknologi og tilgjengeliggjøring av ressurser gjør kan gjøre hverdagen for maritime næringer både enklere og tryggere. Næringslivet har behov for å sikre god kommersiell drift og myndigheter og etater får utført sitt arbeid på en trygg, sikker og god måte, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

BarentsWatch ble opprettet i 2012 som et samarbeid mellom flere offentlige etater og forskningsinstitusjoner med det formål å samle, utvikle og dele kunnskap om kyst- og havområdene. 10 departementer står bak BarentsWatch, der Samferdselsdepartementet gjennom Kystverket har hatt ledelsen siden oppstarten. I 2016 ble BarentsWatch-senteret en del av Kystverket. Onsdag 31. mai feiret institusjonen med konferanse i Tromsø.

Hensikten med konferansen var å presentere status, demonstrere etablerte tjenester, vise behov og nytteverdi og redegjøre for videre planer. En rekke prosjekter innenfor felter som navigasjon, skipsinformasjon og fiskeriinformasjon vil bli presentert.

Mange milepæler

BarentsWatch har stått for en rekke lanseringer på fem år. Blant annet:

  • Landsdekkende bølgevarsel. Bølgehøyden vises som et varsel 60 timer fram i tid, som kan bli korrigert av senere varsler dersom havbølger og vind endrer styrke eller retning. 
  • Sporing og samhandling er et verktøy fra BarentsWatch som blant annet benyttes av analyseenheten ved Sjøtrafikksentralen i Vardø til å avdekke uønskede handlinger på havet.
  • FiskInfo er nedlastbare kart som viser redskapsposisjoner, iskanter, havbunnsinstallasjoner, planlagt og pågående seismikk. Tjenesten er for fiskere som vil fornye, forenkle og forbedre arbeidshverdagen.
  • Fiskeriaktivitet – kartvisning med historisk oversikt over faststående bruk. I kartet vises liner, garn, snurpenot og teiner, som har vært satt i de valgte månedene. Disse brukes allerede i tjenesten FiskInfo, men her kan man se hvordan fiskeriaktiviteten endrer seg fra måned til måned gjennom året.
  • Lakselus og fiskesykdommer i oppdrett vises offentlig gjennom tjenesten Fiskehelse.
  • Hovedredningssentralene (HRS) har tatt i bruk Felles ressursregister i aksjoner fra mars 2017.  

Se Solvik-Olsens hilsen til BarentsWatch i anledning jubileet.

Les mer på barentswatch.no