Av og til er det helt alright å jobbe på en lørdagskveld. For eksempel som da Vingelen storband inviterte til vårkonsert på lørdag. Med fire gjestevokalister og sangerne i Sneppenkoret ble det en herlig aften for den så og si fullsatte salen.
Sangerne May-Britt Mitrovic, Mia Preine, Micheline Kalinde og Marte Leinan Lund viste at de nøt sin lille tilmålte tid i rampelyset. Med trøkket fra storbandet i ryggen slo ungjentene seg løs og ga alt. Virkelig bra!
Marte Leinan Lund sang Milton de Lug og Willy Steins «Oranged Colored Sky». Mia Preine fremførte «Feeling Good» av Anthony Newly og Leslie Briusse mens Micheline Kalinde hadde valgt «Love» av Bert Campfert og Milt Gambler.
- Ingen mangel på talenter, kommenterte en imponert Einar Heggstad, som var kveldens konferansier.
Rulle Smit var storfornøyd med sangelevene sine.
Vel blåst og super sang i Vidarheim
May-Britt Mitrovic var den eldste vokalisten i firkløveret. Til daglig er hun sang- og danselærer ved Nord-Østerdal videregående skole. Mitrovic hadde en aldeles nydelig fremføring av «What a Wonderful World» av George David Weiss og Bob Thiele.
- Blir en nedtur å høre Louis Armstrongs versjon etter denne, mente Heggstad.
«Don´t Cry For Louie» av Vaya Con Dios sto også på den dyktige sanglæreren sitt repetoar. Pianist Johnny Bjerknes ga fint tonefølge til den sammen med Tore Røe på tamburin og Tor Arne Reinertsen på slagverk.
Sneppen
Sneppingene startet med «Tourdion» av Pierre Attaingnant, en sang fra 1500-tallet, da Huset Tudor hersket i England for så å hopp over til vår tid med «Viva la vida» (Lev livet), fra studioalbumet «Viva la Vida or Death and All His Friends» av det britiske rockebandet Coldplay.
Etter pausen var de tilbake til 1600-tallets England da Huset Stuart styrte. Ben Johnsons skrev folkevisa «Drink to Me Only With Thine Eyes"» mens puritanere og katolikker utvandret i hopetall og grunnla koloniene New England og Virginia.
Neste stopp var «Kärleken och livet» av Py Bäckman og Rolf Løvland. Før de avsluttet med «Roar» av amerikanske Katy Perry. Sangen er slett ingen hyllest til en Roar, men et brøl, her et løvebrøl: I got the eye of the tiger, a fighter / Dancing through the fire / 'Cause I am the champion, and you're gonna hear me roar / Louder, louder than a lion. Sangkoret Sneppen imponerer.
I fravær av korets faste dirigent Lindsay Winfield-Chislett steppet storbanddirigent, tenorsaksofonist, solist, akkompagnatør og komponist Svein Gjelten Bakken inn.
- Svein er et ja-menneske, slo Heggstad fast under blomsteroverrekkelsen. Publikum ga umiddelbar støtte til den uttalelsen.
Gylne toner
Vertskapet, Vingelen Storband, imponerte stort. Den store variasjonen, overraskelsene, den gjennomførte solide fremførelsen og bandets egne dyktige solister var en stor opplevelse.
Trøkket ble satt umiddelbart med «Let It Out» av komponist Sven Fridolfsson. Å få høre «Stor-Olapolsen» arrangert av Olav Korssjøen, storbandets kjempedyktige altsaksofonist, var så flott og herlig befriende. Slipp polsen løs, det er vår!
Samme mann hadde også arrangert «Gråvær», en låt komponert av Vingelens storspellmann Marius Nytrøen (1896-1993). Marius sin sønn, Inge Nytrøens, spiller i storbandet.
- Værmeldingen melder værskifte, så det passer jo bra, sa Heggstad. Vår og varme var bare på snarvisitt for denne gangen.
I det fyrrige programmet var det også rom for «Ei låt som itte går så høgt».
Den var komponert av storbandets egen dirigent og meget habile altsaksofonist Svein Gjelten Bakken, som for anledningen var solist. Det musikerne i storbandet rørte ved på lørdagskvelden, det var det meste, ble til gull.
Vingelen storband med bass og piano kom på banen i 2010. Før det var det et brassband bestående av messing og slagverk.
- Men alt springer ut i fra Vingelen musikkforening, som ble stiftet i 1904 fortalte Bakken, og la til at i vedtektene til foreningen sto skrevet at de ikke skulle spill jazz.
Historiens ironi; i dag går det for det meste i jazz.
- De som valgte å sitte hjemme i sofaen og se på TV kan angre seg, sa konferansieren.
Kunne ikke ha vært mer enig!