Det har i den senere tid vært en stadig økende fokus på samer, som Norges urbefolkning. Et særlig fokus ligger på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. Det foreligger et forslag fra Martin Kolberg, Helga Pedersen, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Abid Q. Raja den 30.09.2016 om endring av Grunnlovens § 108.

Pr. i dag lyder den: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Forslag til ny lovtekst som ønskes endret i løpet av stortingsperioden 2017-2021: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Urovekkende?

Det føyer seg inn i en rekke andre forslag til lovendringer vedrørende samer eller de som er av samisk avstamming. Bla. i NOU 2016:18 Hjertespråket, som dette er sakset fra: ”Den samiske befolkningen har mobilisert for å få anerkjent samiske rettigheter, og for å kunne bevare og videreutvikle språk, kultur og tradisjonell næringsvirksomhet.”

I høringsuttalelsen fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NOU 2016: 18 sies det, sitat: ”Reindriftsavdelingen er opptatt av å synliggjøre at reindrift er en viktig kulturbærer for den sørsamiske kulturen, herunder også det samiske språket, samt at det er en spesielt beskyttet urfolksnæring.”

Fra Samisk språkutvalgs rapport om hjertespråket, er dette sakset: ”Forslagsstillerne mener situasjonen for sørsamene tilsier at det bør legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen for sørsamisk kultur, språk og næringsliv, med konkrete tiltak for oppfølging.”

Forskutteres den nye sameretten?

Vi har gjennom flere vintre sett at reindrifta ikke synes veldig villig til verken å varsle dersom rein kommer inn i områder der det ikke ikke hefter rett til reinbeite etter dagen lov, eller å ta dem tilbake når de blir varslet om dyr utenfor reinbeitedistriktets grenser. Etter dagens reindriftslov,§8, kreves det konsesjon for å drive reindrift utenfor de administrative grensene. Dette betyr tilsynelatende ingenting, for reindrifta. Heller ikke reindriftsforvaltningen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, ser ut til å bekymre seg nevneverdig.

Sistnevnte framstår som den eneste forvaltningsmyndigheten i Norge, som tilsynelatende ikke har sanksjonsmuligheter å ta i bruk, når næringen de skal forvalte, ikke driver iht. gjeldende lovverk. Det virker som det er større interesse hos forvaltningen å forsøke å hindre, begrense eller trenere, naturbasert næringsutvikling, hyttebygging, friluftsliv etc. utenfor reinbeitedistriktenes grenser.

Dette kommer ofte til syne i saker der reindrifta skal høres. Som om ikke dette er nok, har Regjeringen nettopp lagt fram en lovproposisjon om regionmeldingen. Der kan en lese at: ”Kommunal- og fornyingsdepartementet arbeider med oppfølging av forslaget (fra Samerettsutvalget del II) med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige styresmakter, Fylkeskommunene og kommunene i lov. ”

Departementet begrunner dette med at Norge er, folkerettslig forpliktet til å innføre en slik lov.

Den 13.01.2017 på Sametingets hjemmeside under nyheter, kan man lese at: ”Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser.”

Der kan man bla. lese at konsultasjonsplikten kan omfatte:

• alle ideelle og materielle former for samisk kultur.

• Saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget, slik som arealdisponeringer, arealinngrep og landrettigheter er det geografiske virkeområde for konsultasjoner (tradisjonelle samiske områder) Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylke, samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Selbu, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke, Engerdal og Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke, og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal. Informasjon som utveksles mellom statlige myndigheter og Sametinget i forbindelse med konsultasjoner skal kunne unntas offentlighet.

Spørsmål til folkevalgte i valgåret 2017:

• Hvordan stiller politikerne seg til nevnte grunnlovsforslag?

• Skal vi vi i fremtiden forholde oss til et lovverk basert på etnisitet?

• Blir det mindre konflikter mellom reindrifta og andre interesser etter dette ?

• Hva vet og mener våre politikere om den ”nye sameretten”?