De viser til skadeforebyggende fellingstillatelse på ulv i deler av Rondane Sør, som er gitt av fylkesmannen i Oppland.

I Rondane sør, har de nå gjennom flere år hatt uforklarlige svingninger i villreinbestanden. De har hatt en nedgang i bestand de ikke har hatt forklaring på hvorfor har skjedd.

– Vi har hatt våre mistanker, og har fra og med i fjor gjort spede forsøk på å finne en forklaring på hva som skjer, skriver leder i utvalget i brev til Miljødirektoratet, Hans Bondal.

De regner med at det overfor Miljødirektoratet burde være unødvendig å gå grundig inn i forklaringer på hvorfor villreinstammen i Rondane Sør, sammen med flere andre delstammer er viktige.

– At noen av disse stammene er en siste rest av den genetisk rene fjellreinen, som derfor også gjør stammene unike og verneverdige, bør være vel kjent for Miljødirektoratet. Så er direktoratet sikkert minst like godt kjent med konflikten rundt et annet, men etter vår mening, betydelig mindre truet dyreart om en ser litt lenger ut enn eget land, nemlig ulv, skriver Bondal.

Så er da spørsmålet fra villreinutvalget: – hvilken av disse to dyreartene bør ha førsteprioritet?

– Fra vår side sett, er vel svaret ganske så selvfølgelig, det er villreinen. Fordi dette er den siste rest av villrein, og den er truet fra «alle» kanter. Sett fra vår side, blir mye av det arbeidet som blir gjort, både frivillig og av ansatte, for å forsøke å legge best mulig til rette for villreinen, ganske så bortkastet, når vi nå ser hva som nå skjer i Ringebu, nærmere bestemt sør for Imsdalen. Siden lørdag er en ulv her observert en rekke ganger, jagende etter reinsflokker. Som de fleste også bør vite, er det akkurat i disse dager at kalvingen i våre områder foregår, den foregår i vårt villreinområde normalt i tida fra cirka 15. mai og ut mai måned, informerer Bondal.

Dette er også et område hvor det slippes mye sau på utmarksbeite.

– Vi har forstått det er gitt skadefellingstillatelse i området, og at fellingslaget er ute nå. Om vi også har forstått det rett, har det også blitt bedt om tillatelse til bruk av helikopter. Når det først er gitt en forebyggende skadefellingstillatelse, bør vel det viktigste være å få tatt ut aktuell skadegjører fortest mulig? Når fellingsmannskapene sier ulven flere ganger jager reinen opp i snaufjellet, burde også helikopter være effektivt, og i neste instans redde både kommende beitedyr, og også villrein, påpeker Bondal.

Villreinutvalget ber derfor innstendig om at alle muligheter for et raskt og effektivt uttak her tas i bruk.

– Vi håper at Miljødirektoratet reagerer raskt i denne situasjonen, og forsøker med helikopterfelling. Vi er også redde at dersom den trusselen ulven er for villreinstammen ikke tas på alvor, vil dette medføre at også annet viktig arbeid lokalt for å ivareta både villreinstammen og dens leveområder vil bli vanskelig, avslutter Bondal.