Islam

Når du ikke kan islam, så går det selvsagt i ball

Det kan oppleves som ganske ensomt i blant å ha spesialisert seg på islam og moskeer og islamske bevegelser i Norge. En del debattanter har sterke meninger om dette feltet uten å ha grunnleggende kunnskap. Kombiner dette med ytterliggående krefter på venstresiden og i totalitære moskémiljø, og man sitter igjen med en skitten og uopplyst debatt, som i NRKs Dagsnytt atten forleden dag. Men dette skal også sies: Programleder Ugo Fermariello hadde forhåndssikret seg konkret kunnskap om hvilken totalitær bevegelse Islamic Cultural Centre tilhører. Kudos til han for det. Motsatt er tilfellet for en debattivrig sosiolog.

I 2004 forløp det en het offentlig debatt i Norge. Islamic Cultural Centre (ICC) hadde invitert Qazi Hussain Ahmed til Norge, lederen for det største religionsfascistiske partiet i Pakistan, Jamaat-e-Islami. Ahmed skulle feire Pakistans nasjonaldag (14. august) sammen med ICC-moskeen. Oppmøtet av norskpakistanere var stort og hjertelig på Gardermoen. Fra ICC ble det hevdet at Ahmed nå hadde brutt med Taliban og Al Qaida. Det var nettopp disse båndene som gjorde den ikke tilfeldige invitasjonen kontroversiell. Ahmed var på dette tidspunktet allerede nektet innreise i Nederland og Belgia grunnet sin åpenbare ekstremisme. Erna Solberg, kommunalminister den gang, ga han altså innreise, men ga også klar beskjed om følgende:

Mandag vil Solberg selv møte den omstridte politikeren.

– Ja, jeg vil selv møte ham og gi klar beskjed om mine og regjeringens holdninger overfor hans ekstreme synspunkter, sa ministeren i ettermiddag.

En opplest sannhet

Jamaat-e-Islami oppsto i britiske India på 1940-tallet, og bygger på tenkningen til Sayyid Maududi. Hovedtanken var en islamsk stat som skulle være rensket for vestlig innflytelse. På slutten av 1970-tallet ble Jamaat-e-Islami støttespiller for despoten Zia ul-Haqs styre, som innførte sharia i straffeloven.

ICC er altså en forlenget gren av det samme politiske Jamaat-partiet i Pakistan, som bygger på islamisten Maududis lære, stadfestet senest i 2015 av den islamvennlige religionshistorikeren Kari Vogt.

Hun sier det er en kjent sak at de to moskeene Islamic Cultural Center og Rabita-moskeen har en profil knyttet til henholdsvis Maududis ideologi og Det muslimske brorskapet…

Også Fahrat Taj, opprinnelig fra Pakistan, som skrev en doktoravhandling om menneskerettigheter og islam, har uttalt at ICC «gjennom sin ideologiske tilknytning til Jamaat-e-Islami i Pakistan plasserer seg på den fundamentalistiske fløyen».

Professor ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Oddbjørn Leirvik, sa dette til Morgenbladet i oktober 2012:

– I utgangspunktet er Islamic Cultural Centre i Norge og Islamic Foundation i England lokale grener av Jamaat-i Islami, forklarer Leirvik.

Det er vel heller ikke tilfeldig at dette året utga ICC en koranoversettelse signert Maududi? Ei heller at en sentral i ICC sa dette i 2009:

-Ja, det er korrekt at vi ser på Jamaat-e-Islami som vår inspirasjonskilde, sier en talsmann.

HRS laget rapport om denne moskeen i 2006,  med fokus på det nedrige kvinnesynet som fremmes under kuppelen på Grønland i Oslo. Vi benyttet en forsker fra Pakistan, som selv var rystet over at Norge hadde latt en slik ekstrem bevegelse få etablere seg i her. Forskeren hentet selv ut material fra moskeens bibliotek. Det var fylt med Maududi-litteratur.

Jeg kunne fortsatt med mye mer som beviser denne moskeens ideologi. Jeg skal kun nevne en ting til, nemlig en invitasjon til foredrag i Oslo med Ahmed, signert Brorskapets Basim Ghozlan, i 2004:

Qazi Hussain Ahmed, leder for Jamaat-e- islami i Pakistan er en stor politiker, religiøs leder og brobygger. Han er invitert til Oslo og kommer til å holde flere foredrag rundt omkring i byen. Islam.no ønsker ham hjertelig velkommen og håper at både muslimer og ikke-muslimer får nytte av hans besøk.

Fundamentalistene finner med andre ord hverandre, enten det er ICC eller Rabitamoskeen og Det islamske forbundet.

Djevelens agent

I Dagsnytt atten på onsdag debatterte jeg med Rødt-sympatisøren og lederen for Landsforeningen mot rasisme, Mina Adampour, og styreleder i ICC, Arshad Jamil. Utgangspunktet var nettopp den påviste ekstremismen i ICC. Både Jamil og Adampour gjorde hva de kunne for å torpedere en saksopplysende debatt. Det interessante er ikke minst at Jamil ikke avkreftet på strak arm Jamaat og Maududis kvinnesyn, ei heller avviste han at ICC er fundamentalistisk. Fra Adampour lød begrepet «konspirasjonsteori».

Jamil ble utfordret av Ugo Fermariello på hvilket kvinnesyn moskeen har. Jamil svarte slik:

«Du må definere spørsmålet bedre.»

Da har han vel svart?

I 2004 kom også dette frem i Aftenposten (samme lenke som over), der jeg er intervjuet:

Storhaug peker på at ICCs ideologiske ledestjerne er Sayyid Maududi. Han er særlig beryktet for boken «Purdah and the Status of Women» fra 1939. Der degraderes kvinner til annenrangs borgere. Han skriver at kvinners øyne er en «erogen sone» som kan lede til hor. Det samme gjelder en kvinnes stemme, som Maududi karakteriserte som «djevelens agent».

Hun henviser for øvrig til en artikkel i Aftenposten fra 2004 der Islamic Cultural Center tar til orde for flerkoneri. Også etter Aftenpostens avsløring, var pamfletten tilgjengelig i ICCs lokaler.

–Det dreide seg om et grundig forsvar for menns rett til å ha fire koner, sier Storhaug.

Støtter dere flerkoneri? utfordret jeg Jamil i studio på direkten på onsdag. Svaret var:

I Norge er det norsk lov som gjelder.

Dette er klassisk svar fra fundamentalistisk hold. Han svarer ikke på spørsmålet, og han legger sharia til grunn i svaret sitt: Ifølge sharia skal man nemlig følge loven i det landet man bor i. Og det skulle da bare mangle at man gjør. Men, jeg ville bli svært forbauset om ikke ICC på bakrommet vier en hustru nummer to til et moskémedlem.

Under beltestedet

Adampour er en debattant som raskt går under beltestedet når hun skal forsvare ukultur, eller kanskje rettere sagt: dekke over negative forhold ved islam og innvandring. Jeg finner det merkelig at mediene benytter henne. Hva har hun tilført debatten gjennom årene av kunnskap? Og se på denne og du forstår hvor damen befinner seg ideologisk:

Jamil gjorde det samme. Jeg skulle kureres med piller han hadde med seg i studio: «Anti-islamophobica.» En pille om dagen, og jeg er kurert mot «islamhat og muslimhat». Det er så frekt at ord ikke strekker til. Det positive er at slik avslører han selv hvilken fundamentalist han er. Det er nettopp fra disse rekkene begrepet islamofobi benyttes og også oppstod.

Styreleder i ICC, Jamil, svarer ikke konkret på noe som helst. Det er tåkelegging som gjelder fra moskérekker som dette.

«Guilt by association»

Sosiolog Kjetil Rolness har de siste om lag par årene engasjert seg i debatten rundt islam. Han overvar debatten i NRK på onsdag, og hadde følgende å si på Facebook senere på kvelden samme dag om mine påstander om ICCs ideologiske bånd:

Men hele argumentasjonen (til meg, min merknad) er bygd på «guilt by association» – bla. henvisninger til IslamNet og Profetens Ummah. Ingen konkret dokumentasjon på ting som gjøres eller sies av moskeen i dag. Alt er tilgjengelig ved et tastetrykk, påstår Storhaug. Ok, men jeg finner ingenting om sharia eller kvinnens underordning på senterets nettsider.

Så naiv er det ikke lov å være. ICC ble tatt med buksen nede i 2004 da de åpent promoterte flerkoneri på nettet og ved pamflett i biblioteket. Tror Rolness virkelig at de fortsatt åpent vil forfekte sin ideologi? Er det nettsiden deres som skal være en hovedkilde til kunnskap om ICC? At ICC er en gren av Jamaat og Maududi er for oss som har satt oss inn i feltet like selvfølgelig som symbiosen mellom Ap og LO.

Henvisningen min i debatten til Islam Net og Profetens Ummah hadde for øvrig ingenting med ideologisk kobling til ICC å gjøre. Jeg pekte på at misjonering, som ICC aktivt driver med (som ved såkalt «Åpen dag»), er helt vanlig innen den sterkt misjonerende islam, også vist ved at Islam Net og Profetens Ummah gjør det samme, begge observert på Karl Johan der de deler ut materialet sitt.

Av og til kunne det være lønnsomt for debatten at man søkte noe mer kunnskap før man går høyt på banen. Ugo Fermariello, programlederen, hadde fortjenstfullt gjort nettopp det. Han hadde satt seg inn i både partiet Jamaat, båndene til ICC og Maududis kvinnesyn. Bra!