Kriminalitet

Steinkasting, branner, knivstikking, voldstrusler, narkotika – og borgervern

Kriminalitet i innvandrertette områder i Oslo, slik som "hendelsene" på Vestli i Groruddalen sist helg, dysses ned både av politi og medier. Eksklusiv informasjon vi sitter på forteller at politiet over lang tid har iverksatt diverse prosjekter og aksjoner for å bekjempe økende kriminalitet i dalen. Ikke minst handler det om et stadig økende trusselbilde, bruk av våpen, påsatte branner og åpenlys narkotikaomsetning. Politiet ble således tipset om at beboerne i området ønsket å opprette borgervern-grupper. I offentligheten synes Politiet mest opptatt av å avvise "svenske tilstander" enn å formidle alvorlighetsgraden i utviklingen - som igjen kan villede politikerne. La oss få sannheten om dalen på bordet.

NTB kunne mandag melde at for «tredje natt på rad» har ungdommer «vært ute og herjet på Vestli i Oslo». Mediene fortalte om påtente branner og steinkasting mot vektere, politi og brannvesen.

Rundt klokka 02:00 til søndag 28. mai startet det på gangbrua til Vestli stasjon. Her var det samlet en rekke ungdommer som tente på flere ting i nærheten, og det kunne gått riktig ille da de samme kastet en vel 15 kilos stein ned på en vekterbil. Det var denne vekteren som meldte om opprøret, eller «hendelsene» som det heter, til politiet.

Da politiet ankom stedet hadde ungdommene i tillegg lagt steiner i veien for å forhindre blålyspersonell å komme frem.

Til tross for at ungdommen løp til alle kanter, ble tre innbrakt til politistasjonen, mens 17 andre ble loggført, ifølge våre kilder.

La oss si det slik: De heter ikke Ola og Kari. Like betenkelig er det at disse ungdommene, alle gutter, er i alderen 15 til 19 år. Hva gjør 15-åringer, fem av de loggførte, ute klokka 02:00 om natten?

Men vel så vesentlig: De tre innbrakte denne natten, en 17-åring og to 18-åringer, slapp fri igjen etter fire timer. Hvor avskrekkende er det?

Langt mer alvorlig

Mediene formidler hendelser i Groruddalen med «overdreven innestemme». Som kjent har medier – og politikere – over tid prøvd å fortelle oss at vi ikke har «svenske tilstander», tilstander som svenske medier og politikere heller ikke vil vedkjenne seg, selv om oppvåkningen i nabolandet er startet.

Situasjonen i Oslo synes mer alvorlig enn hva mediene (og politiet) formidler. Unntaket i så måte var NRKs Anders Magnus. Han ble utsatt for massiv kritikk, ja, den haglet, for at reportasjen om gjengkriminalitet ikke var positiv nok og/eller ikke «viser hele bildet».

Så hva er egentlig situasjonen i innvandrertette områder i Groruddalen?

Ifølge informasjon vi har mottatt over tid ble det i fjor høst startet et prosjekt ledet av Stovner politistasjon. Prosjektet ble iverksatt på grunn av økte problemer med vold og trusler, blant annet mot lærere, vektere, næringslivet og blålyspersonell. I tillegg ble det registrert flere påsatte branner, og politiet erfarte en økende kamp om områder for narkotikaomsetning i dalen. Ikke minst skal Romsås-senteret og området rundt ha blitt betraktet som steder for kriminelle med stort voldspotensiale.

Bare i perioden januar-mars i år skal politiet ha registrert 20 påsatte branner i området. 

Flere ting kan imidlertid tyde på at politiet mangler verktøy i verktøykassen. «Løsningen» ble hovedsakelig mer synlig politi, men uniformert patruljering førte til det politiet selv antakelig trodde i utgangspunktet: Problemene forflytter seg. «Statistikken» til dette aktuelle prosjektet vil jo likevel kunne fortone seg som en suksess: kriminaliteten gikk ned. Det er bare det at når politiets synlige innsats i områdene ble nedprioritert, var de kriminelle på plass igjen eller «bare» permanent (enn så lenge) flyttet til et annet sted.

I tillegg erfarte politiet at fornærmede i økende grad ble utsatt for trusler. De turte dermed ikke snakke med politiet, som igjen tilsa færre straffesaker.

Politiet skal også ha prøvd seg med «oppholdsforbud», men ble visstnok raskt stoppet av jussen. Alle har rett til å være hvor de vil all den tid de ikke er siktet for noe. Det gjør ikke forebygging spesielt enklere.

Borgervern

I løpet av denne våren har politiet i Groruddalen fått nye bekymringer, ifølge våre kilder. Det handler generelt om tilbakemeldinger om at mange føler seg utrygge, om en rekke voldshendelser og åpenlys narkotikaomsetning. Voldshendelsene, også grove, handler blant annet om knivstikking, grov kroppsskade og trusler med kniv. Narkotikahandelen skal videre omfatte mange unge, i tillegg til rekruttering og verving til tyngre kriminelle miljøer.

Politiet ble tipset om at beboere i området selv ønsket å opprette borgervern-grupper.

Tipsene skal ha kommet fra ulikt hold, blant annet bydelsrapporter, vektere, informanter, fornærmede, i tillegg til politifolks egne observasjoner.

Borgervern er noe som må unngås, og dermed måtte politiet igjen finne en løsning. Og det ble? Akkurat. I mars i år ble det startet et nytt prosjekt, visstnok under navnet «Romsås-prosjektet» – etter samme mal som fjorårets prosjekt, og antakelig med samme begredelige resultat.

På jakt etter våpen

Villedes våre politikere av Politiet vil deres avgjørelser bli deretter.

For kort tid siden skal politiet også ha iverksatte en aksjon på Holmlia. Over flere dager hadde politiet ordre om stoppe biler og foreta ransakelser. De var på jakt etter våpen.

Er det noen som tror slike aksjoner er tilfeldig? Spørsmålet er heller om voldspotensialet er økende i den forstand at politiet har grunn til å tro at flere og ulike våpen kommer til i den kriminelle sfæren, jamfør f.eks. gårsdagens hendelse på Grorud der tre biler kolliderte da de «ble brukt som våpen» og hvor det ble avfyrt skudd og trukket frem balltre.

Mens politiet foretar slike aksjoner, så synes mange av våre Stortingsvalgte å være mer opptatt av at norsk politi ikke skal være bevæpnet, å bevare «tillitssamfunnet», og å snakke ned kriminalitetsbilde når det er dominert av personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg er det viktig å påpeke at Oslo ikke har parallellsamfunn.

Etter hva vi erfarer, eksisterer det en rapport fra Grønland i Oslo som nettopp beviser parallellsamfunn, forfattet av politiet selv – men noen offentlig debatt skapte den ikke. Årsaken skal være at Oslo politidistrikt ikke stilte seg bak denne rapporten fra den aktuelle patruljen. Den ligger altså i en skuff.

Fra Oslo politidistrikt får vi servert følgende:

«I Oslo politidistrikt finnes det utfordringer knyttet til enkeltaktører og miljøer, men ‘parallellsamfunn’ synes ikke å være verken nyttig eller dekkende begrep for politiet. Ingen områder i politidistriktet oppleves å være utenfor politiets kontroll eller utrygge for politiet å gå inn i.»

At det ikke er områder som er «utenfor politiets kontroll», i alle fall til en viss grad, er sikkert riktig, men at ingen områder er utrygge er nok en sannhet med modifikasjoner. Det viser jo blant annet helgens «hendelser». Til NRK.no 29. mai sa politiinspektør John Roger Lund ved Stovner politistasjon at de «ser alvorlig på hendelsene», men at «vi er ikke der hvor vi ikke går inn i områder på grunn av frykt for mannskapene våre. Det er helt utenkelig». Igjen med avvisning av «svenske tilstander». Til Aftenposten.no sa Lund at det ikke er noen frykt for «svenske tilstander hvor politifolk løper når de blir angrepet.»

Nå er det vel ikke akkurat slik det fungerer i Sverige, at politiet stikker av, men det er tross alt bedre med operative politifolk enn skadd personell. For øvrig iverksatte svensk politi en koordinert storaksjon mot grov kriminalitet sør for Stockholm i går.

Fra Stovner politistasjon skal politiet, ifølge Lund, sette «inn alt de har for å stanse den livsfarlige utviklingen» som siteres i Aftenposten:

Dialog, minoritetskontakter, helikopter, hunder, spanere og drøssevis med forebyggende, uniformert politi.

Systemsvikt

Graden av vold og trusler mot offentlige ansatte synes generelt økende. Er det fordi vi er blitt et «verre» folk?

I fjor ble det for eksempel meldt inn i underkant av 2.000 tilfeller av vold mot lærere i Oslo-skolene. 900 av disse var alvorlige og innebar blant annet slag, spark, biting eller trusler. Ifølge Dagsavisen ble ingen av disse meldt inn til politi og Arbeidstilsynet, som man er pliktig til ifølge arbeidsmiljøloven. Professor Henning Jakhelln ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, stilte spørsmålet om vi har med systemsvikt å gjøre, både når det gjelder meldeplikt og å beskytte ansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen. I dag melder samme avis om bruk av vektere i Oslo-skoler.

En av tre slutter i barnevernet omtrent før de har startet. Kilder derfra melder om en virkelighet som de ikke var forberedt på. Ingen orker over tid å stå i vold og trusler, både mot seg selv og sin familie. Samme informasjon får vi fra NAV-ansatte. I 2015 ble registrert 2.444 episoder med vold eller trusler hos NAV, som var omtrent det samme som året etter. I  medarbeiderundersøkelsen i 2016 oppga 19 prosent av ansatte i NAV at de hadde vært utsatt for trusler siste 12 måneder. Fra NAV-kontorene var tallet 29 prosent.

Fra Sverige vet vi at mange i politiet ikke orker mer. Stadig flere slutter, og da den svenske politibetjenten Peter Springare sto frem som en varsler med avsløringer om innvandreres overrepresentasjon i kriminaliteten og om «venstreekstreme journalister», fikk han mildt sagt kjeft. Så kom også en svensk brannkonstabel og fortalte om å bli kastet bombe på, mens mediene glitret med sitt fravær. Vi husker også «vår egen» politiinspektør Thomas Utne Pettersen ved Sør-Vest politidistrikt som fortalte at innvandringen fører til mer kriminalitet. Kritikken lot selvsagt ikke vente på seg, og mediene var raskt ute med å stemple Utne Pettersen som «ekstrem».

Bekjemper vi ikke denne kriminaliteten med alle mulige midler, eller prøver å fortie den, vil det oppstå det vi kan kalle «følgefeil». For hvor mange vil bli lærere, barnevernsansatte, politi, NAV-ansatte eller brannkonstabler hvis de kan forvente en hverdag med vold og trusler – og der fakta skal fordreies med sminket statistikk eller påstander om ekstremisme hvis du forholder deg til realitetene?

Da går vi en dyster fremtid i møte, men det skal vel kalles å overdrive?

«Barn»

Som nevnt slapp de tre innbrakte på lørdag fri etter 4 timer, hvilket skal handle om at de ikke ble «pågrepet». I Norge er den kriminelle lavalder 15 år, så slik sett skulle de stått til ansvar for sine handlinger. Hvorfor følges det ikke opp?

Politikilder forteller at det generelt handler om hvordan kriminaliteten til disse skal «forstås». For det første omtales de gjerne som «barn» eller «ungdommer», eller kanskje man drar det så langt som til «ungdomsgjenger». Men generelt forklares, eller bortforklares, deres problemer med at de er marginalisert, trangboddhet, ressurssvake foreldre og lignende. Vi lærer med andre ord de samme ikke å ta ansvar for egne handlinger. Vi forteller at det er synd på dem. At de kan følge sine egne spilleregler uten at det nødvendigvis får konsekvenser. Men vil det hjelpe dem eller samfunnet?

Står individets rettigheter over samfunnets behov?

I går ble det for øvrig kjent at to personer, 19 og 20 år, er blitt pågrepet etter «hendelsene» på Vestli, siktet for «grovt skadeverk». De skal være kjenninger av politiet.

Vi gjør oppmerksom på at vi har prøvd å få kontakt med ledelsen på Stovner politistasjon, uten å lykkes.