• Ringerike er under utvikling
  • Hønefoss er under utvikling
  • Visjoner og verdier skal velges
  • Politikere skal ta sine valg
  • Investorer skal gjøre sine plasseringer

Prosjektet «Kulturarv og stedsutvikling»

Dette var et samarbeidsprosjekt som ble gjennomført i perioden 2006–2009 av forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for by – og regionforskning, (NIBR), og Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø -og biovitenskap, (UMB)

Der ble det slått fast at kulturarven i stedsutvikling og næringsutvikling trolig vil skyte fart i årene som kommer dersom visjoner, planer og utredninger om denne tematikken blir omsatt til handling og aktiviteter.

Betydningen av kulturarven for identitetsbygging

Prosjektet omfattet Fredrikstad, Arendal, Ålesund og Narvik, og tok for seg omdømmebygging, profilering og næringsutvikling.

Fra 2000-tallet skjedde det et «paradigmeskifte» i statlig tilnærming til kulturarven ved at den i økende grad ble betraktet som virkemiddel for næringsutvikling, sysselsetting, reiseliv, opplevelsesindustrien og en rekke andre formål.

Det vises i flere meldinger til eksempler på at kulturhistorisk verdifulle miljøer genererer inntekter til handel og tjenesteyting.

Sosiale møtesteder med lokalkulturelle identitetssymboler.

Et eksempel er Pollen i Arendal som sosialt møtested.

Et annet eksempel er Brygga i Fredrikstad som er blitt den nye pulserende elvepromenaden; et byrom med historiefortellende kultur.

Slike og lignede historiske miljøer og elementer bidrar til å skape stolthet, trivsel og tilhørighet, noe som framstår som en ressurs fordi lokale aktører da blir gode «ambassadører».

Kulturarv som identitetsforvaltning

Kulturminner og kulturmiljøer representerer ressurser som kan ha stor betydning for å utvikle levende lokalsamfunn og ny næringsvirksomhet. Både nasjonalt og internasjonalt blir stadig større oppmerksomhet rettet mot hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til sosial, kulturell og økonomisk utvikling.

Kategorien «økonomisk utvikling» omfatter i meldingen blant annet sysselsetting, reiseliv og «opplevelsesindustrien». Det er ulike typer kulturminner som betraktes som næringsmessige ressurser, for eksempel fredede og bevaringsverdige bygninger

Kulturminner og kulturmiljøer tjener ofte som gode rammer for reiselivsaktiviteter.

Det sies også i meldingen at kulturarven er viktig for merkevarebygging av steder og kan også være grunnlag for næringsutvikling generelt og for kulturbasert næringsutvikling spesielt. I meldingen understrekes det at det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag om verdiskaping med grunnlag i kulturminner og kulturmiljøer.

Kulturminner og kulturmiljøer kan ifølge meldingen benyttes som grunnlag for utvikling av levende lokalsamfunn og verdiskaping, i tillegg til at kulturminner er kilder for kunnskap og opplevelser.

Byenes kulturarv, identitetsbygging og profilering

Fra utgiftspost til ressurs

Kulturarv som virkemiddel i byutvikling og attraktivitetsbygging

Kulturarven har en instrumentell verdi som ressurs i byutvikling og næringsutvikling.

Kampen om byrommet

Norsk Design- og Arkitektursenter er et kompetanse- og formidlingssenter for design, arkitektur og byutvikling (DOGA) sier følgende;

DOGA utlyser et oppdrag om å utarbeide en kunnskapsrapport om metoden Urban living-labs i byutviklingssammenheng. Living-labs handler i grove trekk om å ta forskningen ut av laboratoriet og inn i den virkelige verden. Ideer og tiltak testes ut i på et avgrenset geografisk område i samarbeid med privat næringsliv, offentlige myndigheter og innbyggere. Urban living-labs handler om å eksperimentere mer før man tar beslutninger, for å lære hva som fungerer og ikke.

I forbindelse med at vi ønsker å bygge smartere byer, ser vi også behov for å jobbe sammen på nye måter for å oppnå nettopp det. Smarte byer anvender stadig oftere elementer fra Urban living-labs, men trenger mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes.

De ønsker fortrinnsvis mer kunnskap om

1. Byutvikling som er tett knyttet opp til kunnskapsmiljøer i området

2. Utvikling hvor testing er en viktig del av arbeidet

3. Prosesser hvor utstrakt tverrfaglig samarbeid mellom privat næringsliv, offentlige myndighet og innbyggere er sentralt

Fokus under Arendalsuka 2016;

Store kjøpesentre utenfor bysentrum er et problem

Hvorfor dør norske sentrumsområder når vedtatt politikk og bedre kunnskap tilsier det motsette?

DOGA og Norske arkitekters landsforbund (NAL) var på Arendalsuka og benyttet anledningen til å spørre politikerne. Svarene de fikk var opprørende. Kort vei unna der de satt var det stengte butikker med gråpapir i vinduet. Politikere fra flere parti hevdet at store kjøpesentre utenfor bysentrum ikke er et problem for levende bysentrum. Empirien viser det stikk motsette. Hvor har det gått galt?

Utarming av norske byer og tettsteder er et faktum, og det er både et storby- og småbyfenomen. En finner tomme lokaler i både Oslo, Arendal, Lærdal og Tromsø–byer som er svært ulike i både størrelse og innhold. Da DOGA gjorde en undersøking i norske kommuner i 2014, svarte 67 prosent at vitalisering av sentrum var hovedutfordringen for arkitekturfeltet. At temaet er så høyt oppe på agendaen til norske kommuner, er trolig fordi sentrumsdød er et tydelig og svært synlig tegn på at en by eller et sted er i resignasjon.

En årsak til sentrumsdød er byspredning er at bosteder, arbeidsplasser, handel og offentlige institusjoner ligger på forskjellige steder, noe som medfører økt bilbruk og forurensning.

Man har i dag kunnskap som kan bevise dette. Legg sosiale møtesteder i sentrum!

Ei viktig årsak til sentrumsdød er byspredning, altså at bosteder, arbeidsplasser, handel, og offentlige institusjoner blir lagt til ulike steder. Det betyr for det første at vi bruker bilen mer, og derfor forurenser mer. Det er både et problem for miljøet og for folkehelsa. I tillegg blir det vanskeligere å driva butikk eller annen virksomhet i sentrum.

Kortsiktige økonomiske hensyn

De har ikke bare kunnskapen de trenger for å bevise at byspredning fører til sentrumsdød–de har også de politiske vedtakene som skulle snu utviklinga. Nasjonale forventninger, retningslinjer og vedtak for kommunal og regional planlegging seier alle det same: Legg bosteder, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Det same gjelder de fleste partiprogram over heile den politiske aksen.

Tette, gode og miljøvennlige byer er mantraet!

DOGA OG NAL spurte politikere fra alle partier;

• Ingen sa at kortsiktige økonomiske hensyn skulle gå på bekostning av levende møtesteder i sentrum.

• Ingen sa at en kommune må tenke på egen skatteinntekt før hensynet til samfunnet som helhet.

Arkitekt Knut Ridderhus etterlyser skisser som viser høyhuset ved byporten fra bakkenivå.

Mary Blikken Gravdahl etterlyser hva som gir Hønefoss særpreg og gjenkjennelighet, og som gir både bo- og bli-lyst.

Ole Bjøralt mener at høyhuset i Fordkvartalet er en vederstyggelighet, mens J.E. Bye mener det blir et praktbygg.

I dagens 3D verden burde utbygging av (større) bygg latt seg visualisere i en video som framstiller høyder, vinkler og siktelinjer vs. omkringliggende bygg og topografi. Det kan være vanskelig å se helheten kun i x/y aksen som en plantegning. Av og til er det vanskelig å få den store oversikten og ta de rette beslutningene i feil format.

Som en fotnote og et litt annet aspekt til «Byen med de to tårn» kan nevnes at Hønefoss og Ringerike kan ha et stort turistpotensial med å være «Ringenes rike og spille på »(RJ. R. R. Tolkiens «To tårn».