Puls - kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du sitter på legevakten, er sliten, lei, har sikkert planer senere på dagen, men likevel må du bare sitte der – omringet av det vanlige A4-interiøret. Ukeblader fra gudene vet hvor lenge siden, om det nå handler om Britney Spears og hennes plastiske kirurgi, eller Angelina Jolie og hennes ørten barn. Litt billig leketøy i en Ikea-boks, et par Donald-blader slengt rundt og revet opp – muligens det samme albumet av Jahn Teigens «40 Største Hits» på konstant gjentakelse.
Alt dette har du fått med deg, for du har stirret rundt i rommet med et tomt og dødt blikk i over én time. For legen er, som alltid, forsinket. Noe du kjenner deg igjen i, eller? For det gjør jeg.
Forestill dere å bli rushkjørt av faren deres til legevakta tidlig på morgenen, fordi du kvelden før tydeligvis hadde klart å brekke ankelen din på fest, og deretter våknet morgenen etter i massive smerter. Du kommer deg dit, og siden det er akutt så blir du tatt imot med en gang, men etter røntgenbildene blir du rullet inn på et tomt venterom i avdelingen som blant annet håndterer brudd – og blir sittende i en halv evighet.
Se bildene fra russetoget: Smil litt da, konstabel Hval.
DU SÅ HAN KANSKJE I RUSSETOGET?
Etter to timer på venterommet kommer de for å spørre om du trenger noe, som for eksempel smertestillende eller en pute for den ødelagte ankelen. En kopp med litt vann og en paracet senere, så har det plutselig gått to timer til uten at noen forteller deg noe, så du ender med å stirre på en Donald-pocket med et dødt blikk til den fjerde eller femte legen kommer for å ta på ankelen din.
Forestill dere å bli rushkjørt av faren deres til legevakta tidlig på morgenen, fordi du kvelden før tydeligvis hadde klart å brekke ankelen din på fest, og deretter våknet morgenen etter i massive smerter.
Etter fire timer, to leger, to eksperter, pluss to sykepleiere får du endelig på deg gipsen – som tar cirka 15 minutter. Det jeg lurer på er hvorfor det skal ta så forferdelig lang tid å få noe form for legehjelp?
Da jeg tittet ut i gangen så var det helt tomt, foruten lukten av kaffe og leger lenger unna som bare lo med hverandre. Når man er tvunget til å sitte der så lenge at man begynner å tro at de har glemt deg. Det føltes i hvert fall litt sånn når jeg satt der, alene og forlatt i den tommeste avdelingen jeg noensinne har sett.
Hilsen Robert Vilimas
P.S. Pulsredaksjonen er veldig klar over at akuttpasienter blir prioritert. Denne kommentaren er kun en persons opplevelse av å bli glemt. Men det gikk bra til slutt!
LES FLERE KOMMENTARER AV SAMME SKRIBENT: