Vi setter stor pris på omtanken din ved å bygge ut 140 boliger på Bodalstranda: «Vi har et ønske om å kunne gi mennesker som vil ha en enklere hverdag i en leilighet muligheten til fortsatt å bo i Bodalsområdet».

Nå er det vel andre motiver også bak utbyggingen. Penger for eksempel. Og vi respekterer selvsagt at grunneiere vil tjene penger på at grunnen kan bli omregulert til boligformål. Like selvsagt respekterer vi at utbyggere, i dette tilfelle Kamperhaug Eiendomsutvikling også vil tjene penger på å bygge boligene.

Men penger er ikke alt. I dette tilfellet snakker vi om et fantastisk tur- og rekreasjonsområde som brukes svært mye av folk fra hele kommunen, og i stigende grad de siste årene etter at den fantastiske Bodalsgjengen har oppgradert området.

Bodalstranda var rødlistet og LNF-område (Landbruk, Natur- og Friluftsområde)  av kommunen inntil det kom inn i arealplanen vedtatt 18.6.15. I tillegg er Isesjø råvannskilde for 8 - 9 tusen sarpinger.

Tre dager før Bodalstranda kom inn i arealplanen (vedtatt i bystyret 18.6.15), var det en gårdbruker i området som fikk nei til å bygge ett kårhus i

området vi snakker om. Han fikk avslag av Sarpsborg kommune.

Begrunnelsen: «I henhold til tiltaksplan for Isesjø vedtatt av bystyret 12.5.2005 gis det ikke flere utslippstillatelser i området. Isesjø ønskes å bli i varetatt som drikkevannskilde og ikke minst fordi det er et svært viktig rekreasjonsområde for befolkningen. Det vises til følgende punkt i tiltaksplanen:5.1.1 Ingen utslippstillatelser til Isesjø.

Selv med gode renseløsninger vil nye husstander til Isesjø gi utslipp i form av separate utslipp eller ved tap fra ledningsnettet. Nye husstander vil dessuten kunne bidra med utslipp i form av avrenning fra tomteareal. På bakgrunn av ovennevnte vil kommunen generelt ikke tillate nye utslipp til vannet.

Den omsøkte plassering av kårboligen ligger i område med svært viktige friluftsinteresser (jf. temakart friluftsliv i kommuneplanens arealdel). Med unntak av noen få hytter og gårdstun, er området lite berørt av tekniske inngrep. Oppføring av en ny bolig vil i noen grad gi negative effekter for friluftslivet. At boligen blir eksponert mot Isesjø, oppfattes som skjerpende».

Avslaget fra kommunen ble opprettholdt av Fylkesmannen. Her var det snakk om ett hus. På Bodalstranda ønsker du å bygge 140 boliger!

I arealplanen omtales området som Bodalstranda B-4.2. Derfor bruker vi det samme uttrykket, det er et gjenkjennelig begrep og folk vet hva vi snakker om.

Vi har selvsagt aldri sagt, eller ment at det skal bygges på selve sandstranda - den håper vi da ungene kan få beholde slik at de fortsatt kan få bygge sine sandslott der.

Jo, det er et faktum at Isesjø som drikkevannskilde vil bli utsatt for økt forurensning ved en eventuell bygging av 140 boliger (se ovenfor når det gjelder begrunnelsen for avslaget av bygging av én kårbolig). Mattilsynet har det overordede ansvar for drikkevann i Norge - når de er bekymret, er vi det også. Vi stoler mer på Mattilsynet enn på et privat konsulentselskap.

Sweco som er konsulentselskapet du nevner, klarte i sin ROS-analyse overfor kommunen å konkludere med at sameiet skulle ha ansvaret for å hindre forurensning til Isesjø. Skal ansvaret for å hindre forurensning av Isesjø fra 140 boliger legges til de som bor i leilighetene? Det var nok ikke uten grunn Mattilsynet reagerte.

Mattilsynet skriver i mail til oss  6.5.16:  «Jeg kan meddele at Mattilsynet, med hjemmel i drikkevannsforskriften, i sak 2016/57140, i varsel om vedtak av 18.3.16 og vedtak av 15.4.16 har pålagt Sarpsborg kommune å gjennomføre sin egen ROS-analyse med den hensikt å beskytte Isesjø som kilde for drikkevann.»

Kanskje ikke Mattilsynet var helt fornøyd med Swecos analyse og forslag til tiltak for å hindre forurensning av Isesjø?

Og hva skjer om utbyggingen skulle blitt vedtatt ? Jo, da er det skapt en presedens for å kunne omringe hele Isesjø med boliger. 

Vi har aldri hevdet at friluftsområdet blir rasert, slik du hevder. Vi har sagt av badestranda, stisystemet, gapahuken og bruken av området står i fare for å bli privatisert på den måten at de hundrevis av beboere i de planlagte 140 boligene naturlig nok vil oppfatte dette som sitt private nærområde, rett utenfor stuedøra deres som det ligger. Da blir det lite igjen til turfolk som ikke bor i disse boligene. Og det er trist.

Vi kan nevne at det i interne notater høsten 2016 i møte mellom utbygger og planetaten i kommunen ble drøftet å bruke Vaspen som avlastnings-badestrand for Bodalstranda. Det styrker våre mistanker om at man også på dét hold regner med at Bodalstranda blir beslaglagt av beboerne i de påtenkte 140 boligene.

Når vi sitter på alle dokumenter i denne saken, er det fordi kommunen etter vår klage til Fylkesmannen, måtte sende oss alt av dokumenter og interne notater. Derfor kjenner vi saken til bunns og derfor kan vi også operere med fakta, og intet annet, når det gjelder denne saken.

Vann- og avløpsnettet: Kommunen selv skriver dette i Kommuneplanens arealdel - konsekvensutredning side 33:

«Det er ikke rom for å knytte til nye utbyggingsfelt på det eksisterende avløpsnettet. Kapasiteten er brukt opp, og det jobbes med å separere gråvann og sortvann slik at kapasiteten kan øke og overløpene reduseres».                                                                                                                                    

Les også

På tide med litt fakta om Bodalstranda

Vi legger til at VA-infrastruktur på Bodalsfeltet er fra slutten av 60-tallet.

Er det skattebetalerne som skal finansiere de mange millionene det vil koste å oppgradere vann- og avløpsnettet i området? Slik at Kamperhaug Eiendomsutvikling skal få bygget ut 140 boliger på området ditt?

Det er riktig at velforeningen ble invitert av Lasse Fosby til en presentasjon av prosjektet. Det skjedde torsdag 9.10.14 på telefon til meg. Han ønsket et møte, men ikke med hele styret av årsaker vi ikke skal komme inn på her. På møtet tok jeg med styremedlem Rolf Johansen. På møtet ble prosjektet presentert.

Vi ble også spurt om å representere beboerne i området i et slags høringsråd  når det gjaldt utbyggingsplanene hans. Det hadde blitt vel naivt om vi skulle gi utbygger et «godkjenningsstempel» som velforening ved å inngå et slikt samarbeide. Vi tok Fosbys forespørsel opp i styret, det var selvsagt ingen der heller som syntes dette var en god ide: Velforeningen vil jo at Bodalstranda ikke skal bebygges, men derimot erstattes av ett av de tre andre aktuelle utbyggingsområdene i denne delen av kommunen slik at Bodalstranda kan bli tilbakeført som LNF-område.

Les også

140 boliger på Bodalstranda? Nei takk!

Det er jo enhver utbyggers drøm dette, å få med seg innbyggerne/velforeningen når et omstridt område skal bygges ut: Da blir veien til politisk godkjenning mye lettere og kortere! Derfor takket vi nei.  

Til slutt: Våre opplysninger er basert på fakta. Våre opplysninger i saken stammer fra et stort antall dokumenter helt fra saken startet og fram til dags dato. Da synes vi det er litt frekt av Cici Henriksen å insinuere at «vi til stadighet prøver å spre usannheter om utviklingen av vårt område.»Cici Henriksen burde være konkret og fortelle «hvilke usannheter vi til stadighet prøver å spre om utviklingen av området».

For vår del anser vi debatten med grunneier for avsluttet.        

For ordens skyld: Med på laget er også Løken velforening, Naturvernforbundet Sarpsborg og Fortidsminneforeningen Sarpsborg som har protestert særlig mot raseringen av kulturlandskapet.