– Vi hadde to og et halvt soverom. Det innebar at flere familier måtte dele rom, og det var mange små barn som gråt til forskjellige tider. Mange dro hjem på grunn av at de ikke orket å bo slik, forteller Wibecke Langsholt om det første bygget som ble brukt som krisesenter.
Langsholt har vært med på å drive Krisesenteret helt fra begynnelsen da senteret åpnet for 30 år siden.
– Huset var nedslitt og det var liten plass, men det var koselig der, forteller hun om det første senteret som lå i Færdersgate.
Deretter flyttet krisesenteret til et nytt hus i Hans Nilsen Hauges gate.
– Der var det bedre. Nattevaktene hadde eget rom og vi hadde fire soverom, men folk måtte fremdeles bo sammen da det var fullt.
I 2008 flyttet de til bygget på Borgenhaugen og bestemte seg samtidig for å ha offentlig adresse.
– Vi ville ikke ha skjult adresse lenger da de som ville finne oss fant oss likevel. I tillegg ønsket vi at det skulle bli like naturlig for folk å komme til krisesenteret som andre offentlige tjenester, forteller Langsholt.
– Her er det mye flottere enn de andre byggene. Alle har egne rom, flotte bad og kjøkken. Det var som natt og dag for oss å komme hit. Bare det å ha sitt eget er viktig, mener hun.
Stort behov
Siden krisesenteret åpnet har 2856 personer vært innom senteret. Dette inkluderer både voksne og barn.
– Det er primært mennesker fra Sarpsborg som benytter seg av senteret, men vi tar også inn mennesker fra andre kommuner dersom det foreligger sikkerhetsmessige årsaker til dette, forteller Birgit Gellein.
I alle år har Krisesenteret jobbet for å hjelpe de som er utsatt for vold i hjemmet.
– Når folk kommer hit til oss har de allerede tatt et stort steg. Når de er hos oss jobber vi videre med det. Selv om vi hjelper mange med å komme seg ut av et voldelig hjem, returnerer omtrent 20 prosent av beboerne til samme sted de kom fra.
– De som kommer hit kan ha andre utfordringer. Kommer de hit har de vært utsatt for noe, men vi spør også om andre ting som kan være en faktor til problemene i hjemmet. Der skiller vi oss fra andre offentlige ordninger, vi vil se helheten for å jobbe med det positive, påpeker Langsholt.
Usikkerhet
De som oppsøker krisesenteret har gjerne levd i et voldelig forhold i flere år.
– Svært få kommer til oss etter et engangstilfelle. Mange har levd i voldelige forhold mellom et til fire år. Noen har levd med det over fem år, og det finnes eldre som har levd i slike forhold gjennom flere tiår. De ser vi dessverre lite av, selv om vi vet det forekommer, forteller Gellein.
– Det er også mange som har utenlandsk opphav. For dem er det vanskeligere å bryte ut av et voldelig forhold. De med norsk opphav får ofte mye støtte, men enkelte fra utlandet er mer avhengige av sin storfamilie og storkultur. For dem kan det å bryte ut av et forhold bety utestengelse fra miljøet de er i, eller at de blir utsatt for enda mer vold, fortsetter hun.
Flere typer vold
Damene forklarer at begrepet vold er for diffust, og at de fleste forbinder det med fysisk vold.
– Psykisk vold og trusler er vanskelig. Man blir redd for trusler kan potensielt bli virkelighet. Man kan vise fram et blåmerke eller at håret mangler, men hvordan kan du vise at du er redd? Hvordan beviser man det på en troverdig måte, sier Gellein.
– Et av fire drap i Norge er partnerdrap. Dette tilsvarer altså 25 prosent av alle drap. Blant de drapene har man funnet ut at i sju av ti tilfeller var det noen som visste om at personen levde i et voldelig forhold, fortsetter hun.
– Det er en av grunnene til at det er viktig at vi er her. Men det er mange fler som kunne vært her for disse menneskene. Alle som ser at noen har det vondt har et ansvar. Spør om personen har det bra og følg det opp, det kan gjelde både kvinner, menn og barn, avslutter Langsholt.
Trenger du hjelp av krisesenteret: Ring 69 10 87 00 eller se kommunens hjemmeside.