Men utgangspunktet for diskusjonen bør være at vi skal lære av eventuelle feil for å kunne håndtere en slik sak bedre neste gang – ikke å henge ut enkeltpersoner.

Det som gjør saken vanskelig er at den det er varslet om, er rådmann Gudrun Grindaker. Det er ikke gjort offentlig hvem som har varslet, annet enn at det er en mellomleder. Vi vet dessuten ikke nøyaktig hva det er varslet om. Det vi vet er at for at det skal være en varslersak, skal det handle om et misforhold som er et samfunnsanliggende eller i det minste ramme flere personer enn den som varsler. Men så vet vi samtidig at det er eksempler på at kommuner og fylkeskommuner har behandlet personalsaker som varslingssaker.

Det vi også vet, er at denne saken har rammet kommunen hardt. Ledergruppa er inhabil, og saken behandles av en kombinasjon av ordfører, formannskap og Advokatfirmaet Tenden. Det er i tillegg koblet på tre andre advokater – så denne saken koster både tid og penger. Så er det selvsagt svært forunderlig at kommunens hovedverneombud ikke har hørt om saken. – Hilde Gulliksen forteller til Sandefjords Blad at hun overvåker kontinuerlig avviksmeldinger fra kommunen, men hun er likevel ikke brukt i denne saken. Vi som er utenforstående kan uansett ikke konkludere noe som helst, all den tid vi ikke vet hva varselet faktisk går ut på.

Derfor er det svært forunderlig å se at hovedtillitsvalgt Roar Gunnufsen i Fagforbundet går så langt som han gjør i å konkludere med at han ikke tror på varsleren, uten at han vet hva som er bakgrunnen. At han opplever Gudrun Grindaker som god på involvering er både vel og bra, men vi er forhåpentligvis ennå ikke der at vi skal trekke inn karaktervitner.

Det vi derimot kan konkludere med, er at kommunen trenger å få på plass oppdaterte retningslinjer for hvordan slike varslersaker skal håndteres – og at det haster. Med 5.000 ansatte i kommunen vår, kan vi nærmest ta det for gitt at flere vil varsle.

LES OGSÅ: