Hovedoppslagene har vært dominert av skoleledelsen og Abelias syn på saken, med bare korte uttalelser fra Utdanningsforbundet og uten kritiske spørsmål om for eksempel den økonomiske situasjonen ved skolen (SB 15.11.2016: «Skolen må spare 1 million kroner: Færre lærere neste år») eller hvorfor det gjennom så mange år ikke har vært mulig å få på plass en tariffavtale.

Videre har en elev ved skolen fått fronte sitt syn som representant for Unge Høyre, uten at elever som har en representativ rolle ved skolen (f.eks elevrådsleder) har fått uttale seg i saken. Det er selvfølgelig flott at skolen har elever som engasjerer seg politisk og har sterke meninger i saker som angår skolen, men med oppfølgings- og avslutningsintervju med samme elev, der det ikke står nevnt at hun er ungdomspolitiker, kan man få feil inntrykk av hvem hun uttaler seg på vegne av.

I det første intervjuet (30.03.2017) uttalte ungdomspolitikeren/eleven at streiken ikke handlet om arbeidsrettigheter, at de 36 streikende lærerne ble brukt av Utdanningsforbundet i «et angrep på skolen» og at hele streiken handlet om politikk. Det siste stemmer kanskje for Unge Høyre sin del. Direktøren for skolen kvitterte med at eleven var inne på kjernen av spørsmålet, og at det handlet om «skolens rett til å organisere seg og være annerledes». Enkle spørsmål ville kunne ha avdekt hva som ligger bak velklingende ord som «annerledes».

LES OGSÅ: Vi hadde ikke noe annet valg enn å søke støtte hos Utdanningsforbundet

De som snakket med lærerne som inviterte til samtale både på streikekafeen like ved skolen og der de sto streikevakt, fikk møte en helt annen virkelighet, som ikke handlet om et storpolitisk spill eller en plan om å angripe sin egen arbeidsplass, men om lærernes konkrete situasjon og krav om trygge arbeidsforhold.

I nettutgaven av SB har det også oppstått «kluss» som jeg har stilt spørsmål ved. Leserinnlegget «Streiken er uforståelig» fra en foreldregruppe ved skolen fikk flere kritiske kommentarer i kommentarfeltet. Neste dag ble samme innlegg publisert på nytt, denne gangen med tittelen «En uforståelig streik», og uten kommentarene fra publikum. Dagen etter at streiken var over, publiserte SB artikkelen «Skagerak-elever: – Endelig får vi lærerne tilbake». I den ble det lenket til mange av leserinnleggene i saken, derav innlegget som ble publisert dobbelt. Lenken sto titulert slik: «SB mener: Streiken er uforståelig». Selv om dette ikke lå ute lenge, er det uheldig at lenken sto titulert som SBs offisielle ståsted.

LES OGSÅ: - I mange år har det vært en fryktkultur

En lenke som først manglet blant leserinnleggene denne avslutningsartikkelen refererte til, var innlegget «Vi hadde ikke noe annet valg enn å søke støtte hos Utdanningsforbundet», skrevet av to Skagerak-lærere, en av dem tillitsvalgt i fagforeningen. Innlegget ble aldri publisert i papirutgaven fordi streiken ble avblåst samme dag som det ble publisert på nett. Siden innlegget om at streiken var «uforståelig» ble publisert to ganger, mener jeg dette tilsvaret fra de streikende lærerne er sentralt for å belyse saken mer i dybden.

Da jeg påpekte dette i et kommentarfelt i nettutgaven av SB, fikk jeg raskt og utfyllende svar fra redaktør Steinar Ulrichsen der han vedgår at «vi i avisa synes det har vært vanskelig å få et grep om hva denne konflikten handler om.» Han skriver videre at leserbrevet fra de to lærerne er «det som fram til nå har forklart lærernes synspunkt best for meg». Jeg forstår flere av hensynene han tar frem i svaret sitt, men ytrer meg her fordi dette er en viktig prinsippsak.

Siden det også er viktig å skille mellom leserbrev og redaksjonelt innhold i dekningen av en sak, er det synd at redaktøren lander på at det var et leserinnlegg og ikke de mange sakene som best forklarte ståstedet til en av hovedpartene i streiken.

Et mer balansert og kritisk redaksjonelt innhold ville spart de lærerne som stod i stormen for hets fra personer som hadde SB som informasjonskilde.