Til hovedinnhold
Norsk English

Storstilt simuleringsøvelse for flygeledere i Oslo

Mennesker som ser på skjermer som viser lufttrafikk
Til sammen 70 mennesker fra 28 ulike virksomheter og organisasjoner i Europa hadde tatt turen for å se flygeledere teste ut helt ny programvare utviklet av SINTEF-forskere. Foto: Fartein Rudjord/SINTEF.
Flygeledere fra Norge og Italia testet denne uka norskutviklet programvare, som kan hjelpe dem å utnytte luftrommet bedre og redusere flyforsinkelser. – Banebrytende forskning, var en av reaksjonene.

Foran store skjermer som viser flytrafikken over Milano har flygeledere, trafikkflytledere og testpiloter fra norske Avinor og italienske ENAV sittet dypt konsentrerte i SINTEFs lokaler i Oslo i en uke. De har testet helt ny programvare utviklet av SINTEF i samarbeid med italienske IDS AirNav. Torsdag ble dørene også åpnet for resten luftfartsbransjen og 70 deltakere fra 28 ulike virksomheter i Europa kom for å se demonstrasjoner av flere digitale verktøy, som ved hjelp av optimering og maskinlæring skal bistå flygeledere med å bruke luftrommet mer effektivt.

Yannick Migliorini i den franske lufttrafikktjenesten DSNA, som tilsvarer norske Avinor, er en av dem som lot seg imponere.

- Det er virkelig banebrytende forskning, som adresserer et veldig viktig problem for flytrafikkontroll-miljøet og som introduserer banebrytende teknologi. Og resultatene ser ut til å være veldig positive sett med brukernes øyne, sier han.

Mann foran skjerm
Yannick Migliorini i den franske lufttrafikktjenesten DSNA beskriver de norskutviklede verktøyene som banebrytende teknologi. Foto: Fartein Rudjord/SINTEF.

Flygeledere kan balansere flytrafikken bedre

Problemet han henviser til er at flygelederes ansvarsområde til nå har vært delt inn i statiske sektorer, hvor den enkelte flygeleder tar seg av all flytrafikk innenfor dette luftrommet. Når kapasiteten i denne sektoren er full, må flygelederen be fly vente på bakken eller endre ruten. Dette kan skape forsinkelser og økte CO2-utslipp.

- Ved hjelp av såkalt dynamisk konfigurasjon gir vi flygelederne muligheten til å flytte grensene i sektorene i nesten hvilken som helst retning, slik at de kan balansere flytrafikken bedre seg imellom. Dette kan bidra til å redusere flyforsinkelsene og utslippene i områder med mye trafikk, forklarer sjefforsker Amela Karahasanovic, som ledet SINTEF-teamet med eksperter i optimering, kunstig intelligens og brukervennlige systemer. De utviklet systemene som del av flere prosjekter i det europeiske luftfartsprogrammet SESAR JU.

Flygeleder med skjerm foran seg
Flygeledere fra Avinor og italienske ENAV testet ut de nye digitale verktøyene i én uke. Her følger skuelystne med når flygeleder Simen Solheim demonstrerer hvordan sektoren han jobber med kan endres. Foto: Fartein Rudjord/SINTEF.

- Tegn på god forskning

Dette er første gang en simuleringsøvelse innen dynamisk konfigurasjon blir gjennomført i sanntid med flygeledere foran testskjermene. Og i Forskningsveien i Oslo kunne man se dem endre de fleksible sektorene til ulike former i 3D ettersom flytrafikken over Italia endret seg.

Migliorini mener det er et kvalitetsstempel at reelle flygeledere og trafikkflytledere sto for testingen.

- Du kan aldri vite hvor bra et verktøy er før det har blitt brukt av de faktiske brukerne og her har du faktiske brukere, og de elsker verktøyene. Det er for meg tegnet på god forskning, sier han.

Har tro på dynamisk konfigurasjon

Ifølge Eurocontrol, som er en sivil-militær organisasjon som arbeider for å fremme sikkerheten i europeisk luftfart, er forsinkelsene skyhøye i dag – omtrent 25 minutter per flygning. Prosjektleder Kris Delcourte fra Eurocontrol presiserer at forsinkelser som skyldes ubalanse mellom antall fly og kapasiteten i sektorene kun utgjør en liten del av disse forsinkelsene. Men bruk av dynamisk konfigurasjon vil, ifølge Delcourte, for eksempel kunne ha betydning for å redusere flaskehalser som følge av trafikkorker enkelte steder i luftrommet. Men det avhenger av at også trafikkflytledere som planlegger trafikken på europeisk nivå får tilgang til konfigurasjonene.

Både Delcourte og Oznur Uygur, som er ansvarlig for dette SESAR-prosjektet, er imponert over arbeidet som er gjort og har tro på at dynamisk konfigurasjon vil bli tatt i bruk i fremtiden, sammen med eksisterende og andre nye løsninger.

- Når disse løsningene får fungere sammen tror jeg brukerne av luftrommet vil kunne oppnå en rekke fordeler. De vil motta bedre data, preferansene deres vil bli tatt med i vurderinger, arbeidsmengden for flygeledere vil være under kontroll og CO2-utslippene vil reduseres fordi disse løsningene trolig krever færre omdirigeringer og forsinkelser av trafikken, sier Uygur.

Kontaktpersoner