[FriFagbevegelse] Det heter det i en rapport laget på oppdrag av Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund.
Fredag ble en rapport som spør om samfunnet bruker for mye penger på helse, presentert på en pressekonferanse. Svaret er at det brukes altfor lite.
Det er Menon Economics som har laget rapporten på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Rapporten er en vurdering av de offentlige helseutgiftene i Norge fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
LES OGSÅ: Sykehusavdeling på Kalnes evakuert etter brann
Verdiskapning
Rapporten viser at andre samfunnsaktører legger langt større vekt på verdiskapning og nytte for samfunnet når midler deles ut over statsbudsjettet. I helsesektoren er fokuset heller på kutt og effektivisering.
– I sektorer som forsvar og samferdsel vurderes investeringer i lys av hvor mange arbeidsplasser som skapes og tid som spares. Innen samferdsel ser man også på menneskeliv som reddes ved at en vei bygges eller utbedres. Det er et paradoks at ikke forebygging av sykdom og sparte liv vurderes når man deler ut midler til helse, heter det i rapporten.
– Det er rom for større investeringer i helse, slår den fast.
Menon hevder at utviklingen innen helse de siste ti årene ikke er bærekraftig på sikt, og anbefaler å øke investeringene for å unngå at tilbudet svekkes. Det anbefales også å øke satsingen på teknologi.
– Det bør gjøres like vurderinger innen helse som innenfor andre sektorer, konkluderes det med.
LES OGSÅ: Betydelig økning i antall helseoppdrag – dette kan brannvesenet møte ute på utrykningene
Rapporten peker også på at bevilgningene i helsesektoren ikke har vært spesielt høye i Norge de siste ti årene. Vi bruker ikke mer penger til helse enn andre land med tilsvarende høyt inntektsnivå. Selv om arbeidskraften er blitt mer effektiv, er effekten spist opp av at man ikke har satset tilstrekkelig på investeringer i teknologi, utstyr og vedlikehold av sykehusbygg.
Utdatert
30 prosent av alt medisinsk utstyr er utdatert. Under vinterens budsjettforhandlinger ble sykehusene likevel bedt om å effektivisere for ytterligere 427 millioner.
– Denne utviklingen har gått altfor langt. Skal vi unngå et todelt helsevesen, trenger helsesektoren økte investeringer som må finansieres med friske midler. Dette haster, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.
LES OGSÅ: Legens fomling med data kan føre til at du får helt feil medisin
– I årene som kommer vil det bli et økt behov for investeringer i både kompetanse og ny teknologi, hvis man skal kunne ta i bruk den behandlingen pasientene har krav på, legger hun til.
Menon-rapporten viser at manglende investeringer i bygg og utstyr har ført til at produktiviteten i helsesektoren ikke har økt de siste ti årene.
– Skal vi ta unna eldrebølgen og levere den kvaliteten vi og pasientene forventer, må vi både ruste opp dagens bygg, bygge stort nok og ha oppdatert utstyr. Fortsetter forfallet, vil tilliten til det offentlige helsevesenet svekkes og de sosiale forskjellene øke. Det vil være en fallitterklæring, sier leder i Legeforeningen, Marit Hermansen.
LES OGSÅ: Legevakta skal koble fra alt av datasystemer – det kan gi lang ventetid
Økte forskjeller
Sigrid Hagerup Melhuus i Tankesmien Agenda synes rapporten er interessant.
– Den viser at investeringene i helsesektoren er nedprioritert de siste årene. Det må endres. Helsesektoren er arbeidsintensiv. For å møte de økte kravene som kommer av demografiske årsaker, kan vi ikke bare løse dette med å øke antall ansatte. Vi må også sørge for at det kan tas i bruk ny teknologi, mener hun.
– Vi i Agenda mener vi har råd til framtidens velferd. Det er ikke slik at vi enten må kutte i velferdsstatens ytelser eller øke skattene, som man ofte kan få inntrykk av i samfunnsdebatten. Det ligger et stort potensiale i å øke inntektene til å finansiere velferdsstaten gjennom å få flere folk i arbeid samtidig som vi løser oppgavene smartere gjennom ny teknologi. Det avhenger av politiske veivalg vi gjør nå, mener Hagerup Melhuus.
Forebygging viktig
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kommenterer rapporten slik:
– Det har vært en debatt om Norge bruker mye eller lite penger på helsetjenester sammenliknet med andre land. Noen sier at vi bruker for mye og andre sier at vi bruker for lite. Jeg har tidligere bedt OECD om å gjøre en nærmere analyse av tallene. Bruker Norge mer eller mindre på helse, og da særlig somatiske spesialisthelsetjenester, i forhold til de landene vi ønsker å sammenligne oss med? OECD-rapporten viser at Norge bruker like mye som i Nederland, mer enn Sverige, men at andre rike land som Tyskland og Sveits bruker mer. Jeg er glad for at Menon kommer til omtrent samme konklusjon som OECD. Min vurdering er at Norge med utgangspunkt i denne rapporten, kan bruke mer på helsetjenester sammenlignet med de rikeste landene i OECD, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
LES OGSÅ: Slik påvirkes du av en daglig gåtur på to minutter
Han poengterer at ut fra regjeringens forslag i Prioriteringsmeldingen, bestemte Stortinget at det skal legges et sett av felles prinsipper til grunn for fordeling av helseressursene.
– Disse prinsippene er basert på verdiene som ligger til grunn for helsetjenesten – som likeverd og rettferdighet. Det innebærer at man i tjenesten skal vurdere nye tiltak opp mot hvilken nytte ressursene kunne gitt andre pasienter med de samme ressursene, sier Høie.
Han legger til at forebygging av sykdom i stor grad skjer i andre sektorer enn i helsesektoren.
– Det er derfor like viktig for folkehelsen å bruke ressurser på forebygging i andre sektorer som å behandle sykdom og reparere skade i helsetjenesten.
LES OGSÅ: Sykehuset overså blodpropp hos pasient
Bent Høie er enig i at det er behov for økte investeringer i helsesektoren.
– Økte investeringer i bygg, teknologi og utstyr er spesielt viktig i en situasjon der befolkningsveksten gir større behov for helsetjenester framover. Derfor har helseforetakene klare mål og planer om å øke investeringsnivået de nærmeste årene. Regjeringen ønsker å legge til rette for dette gjennom å styrke sykehusbudsjettene, sier Bent Høie, som fredag snakket om helsepolitikk på Høyres landsmøte på Gardermoen. (ANB)
194 kommuner har dette tilbudet, men ingen i Indre Østfold