Språket er i evig forandring. I dag kan vi le litt når vi hører ungdommens «kule» språk på 1980-tallet og bli nesten betatt av ungdomsspråket på 1950-tallet.

Mange ord vi bruker i dag kom relativt sent inn i dagligspråket. Språkrådet registrerte for eksempel ordet hvitevarer i 1977, PIN i 1986, datavirus i 1987, deppe i 1989 og piercing i 1994. Ifølge NRK hørtes ordet pappvin første gang i 1983 og kebabnorsk i 1997.

Men det er selvsagt også ord som er enda nyere - ord som har blitt en naturlig del av språket i løpet av de siste 20 årene. Vi har plukket ut 10 ord vi aldri sa før 2000-tallet.

Selfie

De fleste som vokste opp før smarttelefoner har nok snudd kameraet mot vennegjengen og knipset tilfeldig mot seg selv. Resultatet er bilder hvor vi ser bare halve ansiktet til hun som sto lengst til venstre, mens taket har fått altfor stor plass.

Trenden med selfier oppsto ikke for fullt før vi fikk mobilkameraer hvor vi kunne se oss selv idet vi tok bildet. Og med det kom også ordet selfie.

Ordet ble kåret til Word of the Year av Oxford Dictionaries i 2013. Det tidligste kjente eksempelet på bruk av ordet er fra 2002. Ordet ble da brukt i et nettforum, hvor en bruker omtalte et uskarpt bilde av leppa si som en selfie. Brukeren selv, Nathan Hope, har sagt at det ikke var han som fant på ordet, men at det var et vanlig slanguttrykk i Australia på denne tiden, skriver Slate.com.

Tidenes første selfie, den gang kalt selvportrett, ble for øvrig tatt av Robert Cornelius i 1839.

Kleint

Kleint er ikke et nytt norsk ord, men de siste årene har det fått en helt ny betydning.

Bokmålsordboka definerer klein som sykelig, skrøpelig, i dårlig stand. «Han var klein og skrall».

I dag vil de fleste situasjoner omtalt som kleine være pinlige og ubehagelige. Det er kleint å møte eksen på ferie, det er kleint å se sexscener på TV med foreldre, det er kleint å bli sittende ved siden av en tilfeldig forelder fra barnehagen på bussen.

Denne betydningen av ordet kom inn i språket rundt årtusenskiftet, skriver Forskning.no.

Emoji

I dag finnes det en emoji for det meste. Med bare et lite tegn kan du få frem om det du skriver er seriøst, flørtende, hysterisk morsomt, trist, irriterende eller håpløst. Du kan bruke emjois til å fortelle at du er gravid, at du er forelsket, at du er på fest, at du har fått katt og at du gir tommel opp. Eller du kan bare sette inn en emoji formet som en robot, en rosa puddel, en tjukk ku eller et par gule sko.

E-en i ordet betyr bilde og moji betyr symbol/tegn, skriver Oxford Dictionaries. Tidenes første emoji ble laget av japanske Shigetaka Kurita i 1998 eller 1999, og ble brukt i telefonene til NTT DoCoMo. Ordet emoji ble kåret til Word of the Year av Oxford Dictionaries i 2015.

Kidsa

Tidligere dro man på ferie med ungene eller barna. I dag drar man på ferie med kidsa.

Ifølge Aftenposten ble ordet kidsa første gang brukt i en norsk avis i 1997. Nå, 20 år etter, er det like vanlig å høre at «Paradise Hotel er for kidsa» som at «de unge er på Snap».

Definisjonen av kidsa avhenger av hvem du spør. Noen bruker ordet om barn, noen om ungdom, noen om alle som er yngre enn dem. Noen bruker det som et negativt ladet uttrykk om den yngre generasjonen, andre som en betegnelse på kule, unge folk.

Tekste

I begynnelsen av mobilalderen, sendte vi meldinger. I dag tekster eller SMS-er vi. Ifølge Bokmålsordboka betyr for øvrig tekste å sette undertekst på film, TV eller bilde.

Ordet tekste ble første gang brukt som beskrivelse av å sende SMS i Aftenposten i 2003. «Begge tekster for det meste med folk som er fra Oslo,» sto det 2. desember, ifølge Språkrådet.

Også en rekke andre substantiver har blitt gjort om til verb i nyere tid. Vi mailer, vi lunsjer, vi googler, vi snapper (på Snapchat), vi har til og med hørt folk som netflixer.

LOL

Akronymet LOL («laughing out loud») kom inn i ungdommens skriftsspråk i siste halvdel av 1990-tallet. I dag har ordet tatt turen ut fra mobilene og inn i dagligtalen.

Mange bruker LOL som en naturlig del av språket. Hvis noe er morsomt kan man si: «Det er lol». Eller man kan reagere på en morsom kommentar ved ganske enkelt å si: «lol».

Ifølge lingvistprofessor David Crystal kom LOL inn i det engelske talepråket i løpet av de første årene på 2000-tallet, skriver NPR.org. LOL ble tatt inn i Oxford Dictionary i 2011.

ASAP

Et annet akronym som har blitt en del av talespråket. ASAP betyr «as soon as possible». Akronymet er opprinnelig et militært uttrykk, og allerede i 1954 ble det brukt skriftlig første gang. Det skjedde i boka «The Greatest Airlift» av Annis G. Thompson, som skrev om sin tid i Koreakrigen, ifølge Phrases.org.uk.

Akronymet ble med tiden populært i SMS-språket, og snart tok mange det inn i talespråket også. Først brukte man den engelske uttalen («a.s.a.p.»), men i dag sier mange «vi kommer asap», som et sammenhengende ord med norsk uttale.

Pute-TV

Det som er flaut på TV, kan defineres som pute-TV. Noen omtaler realityserier og talentkontkurranser som pute-TV. Enkelte dokusåper kan defineres som pute-TV, og både debattprogrammer og reklamefilmer kan få pute-TV-stempelet. Pute-TV betyr helt enkelt at et program er så pinlig at man vil ta en pute foran ansiktet.

Uttrykket har kommet inn i språket de siste årene. Muligens har vi blitt inspirert av det svenske ordet skämskudde, som har nesten samme betydning. Ordet ble ifølge Institutet för språk och folkminnen tatt inn i dagligtalen i Sverige i 2002. Det har imidlertid vært brukt muntlig i flere år før dette.

Nøyaktig når pute-TV kom inn i den norske dagligtalen, er usikkert. Det eldste skriftlige eksemplet vi har funnet, er fra Dagbladet i 2008, omtalt av Det norske akademis storeordbok.

Noen andre ord vi ikke brukte før:

Blogg: Fenomenet fikk navnet web log (altså en logg på internett) i 1998, men året etter ble uttrykket endret til we blog.

Hooke: Ungdomsslang fram til «Skam» gjorde det allment kjent. På 1990-tallet kunne man hooke opp med noen. I dag bare hooker man. Fremdeles er uttrykket mest brukt av unge.

Viral: En Facebook-post, artikkel eller lignende som sendes til mange nettbrukere i raskt tempo.

Random: Et engelsk låneord. På norsk har vi ordet tilfeldig, men mange snakker om ting som «skjer helt random» eller «en random fyr».

Crispy: Noe som er skikkelig sprøtt. Nok et engelsk låneord vi ikke brukte før.

Ditcha: En svak fornorsking av et engelsk ord. Hvis du ditches, blir du sviktet eller droppet av noen.

Seff: Når det føles for langt å si «selvfølgelig». Mest brukt av unge.

Serr: «Seriøst?!». Mest brukt av unge.

Eid: Når du vinner en diskusjon eller gjør noe skikkelig bra.