I dag er det 50 år siden Lalla Carlsen gikk bort, men svelvikjenta satte dype spor etter seg i norsk film, revy, teater- og musikkindustri.

Haralda Petrea Christensen, eller Lalla Carlsen som hun ble landskjent som var født i Svelvik, og far var skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og moren Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet inn til Kristiania (Oslo), rundt 1899, men Lalla holdt kontakt med Svelvik gjennom hele livet.

LES OGSÅ: Svelvik skolekorps med nye musikalske mål og stjernedryss

Lalla fra 1914 - 1967

Hun debuterte for 103 år siden i 1914 i operetten Høstmanøver. Ansatt ved Chat Noir 1915–47, var ved Casino 1927–28 og Carl Johan Teatret 1940–43. Fra 1947 arbeidet hun frilans på Edderkoppen, Riksteatret og Chat Noir.

Haralda Petrea Christensen begynte sin karriere som romansesangerinne, men utviklet seg etter hvert til en varm karakterskuespiller, særlig kjent for sine folkelige kvinneskikkelser. Hun var en av Norges mest populære revykunstnere; blant de mange populære revyviser hun fremførte kan nevnes Marsjkonkurransen, CD, Norge i rødt, hvitt og blått. I eldre år utvidet hun sitt repertoar og behersket både Brecht (Tolvskillingsoperaen) og Ibsen (Mor Aase).

Hun hadde også en rekke filmroller, fra stumfilmen Den glade enke i Trangvik (1927) til I slik en natt (1958) og Bussen (1961). Rundt 40 grammofoninnspillinger, og akkompagnatør på de 6 første sporene fra 1916 antas å være Lalla Christensens kommende ektemann Carsten Carlsen. Lalla var også med i ensemblet som gjorde «Amerikabåtens hjemkomst julaften» fra februar 1929, ODEON A 180171. Denne er utgitt på samlingen med Leif Justers grammofoninnspillinger, Normann Records NOMCD 30145. Til hundreårsjubileet i 1989 ble det utgitt en LP med hennes mest kjente viser, hovedsakelig hentet fra NRKs arkiver.

Mot slutten av sitt liv gjorde Lalla Carlsen en del fjernsynsopptak og en mengde radioopptak. De mest sentrale tekstforfatterne hennes var Arne Svendsen, Finn Bø, Vilhelm Dybwad, Per Kvist, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale.

LES OGSÅ: Rusketur i Svelvik

Hederstitler

Lalla Carlsen ble anerkjent for sin innsats. Det var den gang en ellers uoppnåelig ære for en revyskuespiller å bli tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull (1949), å bli æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund (1958) og å få Statens kunstnerlønn (1958).

Hun har fått oppkalt gater etter seg både i Svelvik, Lalla Carlsens vei, og i Oslo (Lallakroken, der hun bodde) og i Svelvik ble det avduket en statue laget av Per Palle Storm av Lalla til hundreårsjubileet 1989 som i dag står i Lallaparken, ved Svelvikstrømmen oppkalt etter Haralda Petrea Christensen.

Filmografi:

1965: To på topp,(Josephine Hansen). 1965: Hjelp – vi får leilighet! (I husmorfilm).
1964: Alle tiders kupp,(Tante Sara).
1963: Freske fraspark.
1962: Tonny,(Avisbud).
1961: Sønner av Norge. 1961: Bussen, (Klara Tallerud, jordmor).
1960: Millionær for en aften,(Innehaver av Maison Stellas).
1959: Støv på hjernen,(fru Svenkerud). 1959: Hete septemberdager,(Lindbys søster).
1958: Høysommer (Oline). 1958: I slik en natt, (Maren).
1956: På solsiden, (Kona på båten). 1956: Kvinnens plass (Pensjonatvertinne).
1955: Bedre enn sitt rykte, (Frk. Hansen, lektor). 1955: Blodveien, (Ane.)
1953: Brudebuketten, (Berthe) 1953 Ung frue forsvunnet, (Johanne Antonsen, hushjelpen).
1951: Ukjent mann, (En gammel dame).
1947: Sankt Hans fest, (Madam Blomgreen).
1933: Op med hodet! (Skuespillerske).
1932: Lalla vinner! (Lalla Hansen).
1927: Den glade enke i Trangvik (Bergtora).

Kilder: Snl.no. IMDB.com. Wikipedia.