Jeg kjørte E18 gjennom Vestfold i går. Nordover til Stokke og sørover tilbake til Telemark. Jeg var grytidlig ute, til å være en søndag, for å unngå køene som står både ene og andre veien. Så sent som Kristi himmelfartsdag ble vi stående en times tid før, på og etter Langangenbroen og vente på bedre tider.

Og de vil nok komme.

I går kunne jeg se at nå gjenstår det bare en halvmeter, eller drøyt det, på broen like ved Larvik.

Altså den som tar trafikken over ved Farrisvannets sørlige ende, ved Farriseidet og kjapt og effektivt vil få trafikken til å rulle. De åpner vel om ikke altfor lenge.

Jeg og de eldste ungene mine var, ved en tilfeldighet, til stede på veiåpning og åpningshøytideligheter ved Gjennestad i Stokke i 1990. For 27 år siden. Jentungen min på 28, var baby, guttungen på 30 var en bitte liten pjokk på tre. Og alle synes det var storslagent at man nå hadde fått trafikken bort fra bebodde og sårbare områder der E18 hadde gått fram til da. Trafikken hadde gått der og  lagt en voldsom demper på livsutfoldelsen til folk som bodde i området. Å ha en sterkt trafikkert vei like ved der man bor er ikke spøk. Det var forbundet med livsfare å sende ungene ut for å leke.

Trafikken sto i stampe til alle døgnets tider og somrene på 1980- tallet var nærmest en sammenhengende bilkø i store deler av dette området.

Og nå, 27 år senere, er de altså kommet til Larvik.

Jeg har vært inne på temaet før, men det forundrer meg like mye hver gang jeg tenker på det. Hvordan vi bygger veier i dette landet.

Den ene regjeringen går og den andre kommer, bommer åpner i et kjør, ny finansieringsmetoder blir foreslått, men det ser ikke ut til at noen, i praksis, er i stand til å finne en fornuftig måte å drive fram dette på.

Alle har vært enige i mangfoldige tiår på at E18 skal rustes opp til dagens standard. Man klarte altså for 27 år siden å få åpnet noen biter i Vestfold.

Man klarte for få år siden å få åpent noen andre biter på nordsiden av Langangen-broen. En bit her og en bit der. Og snart, om jeg ikke tar mye feil, så har man snart klart å få åpnet den 6.7 kilometer lange biten ved Larvik som koster 3.2 milliarder og som skulle vært ferdig i løpet av 2016. I alle fall var det forutsetningen med oppstart i 2013 etter godkjent Stortingsproposisjon i 2012, sto det å lese i papirene for få år siden.

Nøyaktig når veien faktisk åpner vet jeg ikke, men det kan ikke være lenge til, all den tid det er bare en drøy halvmeter som gjenstår på den viktige broen (bildet).

Og når kan man da nyte en skikkelig og tidsmessig vei på strekningen Oslo – Kristiansand - Stavanger som er komplett, ferdig og fullført?

Tja, jeg aner ikke men jeg ser ikke bort fra at vi må vente til barnebarna mine er 30 år.

Og de er ikke påbegynt en gang, så vidt jeg vet..