– Før var kildesortering litt pes, men nå føles det faktisk mer naturlig å sortere enn å blande alt i en bøtte. Vi har et virkelig godt fungerende system her i Vestfold, sier Stig Folke Jensen fra Horten.
Han står i familiens to år gamle kjøkken, der de har et enkelt og effektivt kildesorteringssystem. En stor skuff med fem bokser til ulikt formål, gjør at sorteringsjobben går på autopilot.
Kaster riktig
Slik er det tydeligvis i flere Vestfold-hjem. Med en materialgjenvinning på 55 %, (det vil si at over halvparten av avfallet blir til noe nytt) i de ti kommunene Vesar hadde ansvaret for avfallsinnsamlingen i 2016, kan vi skryte av å være i landstoppen i kildesorteringsklassen.
Kommunikasjonssjef hos Vesar, Kaia E. Ross Lind, er godt fornøyd med den økende kurven, men ser at det fremdeles er potensial for å sortere enda bedre.
– Vi ser at Den Magiske Fabrikken og at vi har busser og renovasjonsbiler som går på biogass laget av matavfallet, har gitt god effekt. I 2016 reduserte vi mengden matavfallet som kastets i restavfallet, og økte dermed matavfallsmengden betydelig. Det er ikke fordi vi kaster mer, men fordi vi kaster riktig sted, sier hun.
70%-målet
Siden Tønsberg som første kommune innførte kildesortering i 1995, har prinsippet for innsamlingssystemet vært så å si uforandret. Vi sorterer mer en før, og flere avfallstyper blir hentet hjemme enn tidligere. Etter 22 års terping er vi blitt sorteringsracere. Skal vi nå Vesars mål, med 70 % materialgjenvinning innen 2020, må vi bli enda bedre.
– Det går den rette veien. Miljøbevisstheten i samfunnet generelt, har økt, og det gjør oss enda bedre. Nå jobber vi med mange ulike prosjekter for å nå målet vårt. Det kommer til å skje mye spennende rundt grønn vekst og fornybar energi, som skal holde ressursene i omløp fremover, sier hun.
Kjører på matavfall
For at sorteringsjobben skal fungere optimalt, trengs et system og lett tilgjengelighet.
Ikea, Jernia og Clas Ohlson er blant leverandørene som selger mange, ulike løsninger for avfallshåndtering. Noen er integrert i kjøkkeninnredningen, andre kan man kjøpe separat. Det finnes mange kildesorteringsløsninger både for store og små boliger.
Hjemme hos Tove Kværne er kjøkkenet såpass lite, at det ikke er plass til mer en restavfall- og matavfallsbøtter i skapet under vasken. Tove drar fram to skittentøykurver hun har stående ved spisekroken. Der oppbevarer hun papir og plast. Får hun gjester er det fort gjort å flytte kurvene til et annet rom, forteller hun.
– Jeg har drevet med sortering siden 1991. Da var det renovasjonsstreik i Drammen. Med to bleieunger og en streik som varte i flere uker, lærte jeg meg fort å skylle plasten og sortere avfallet slik at det ble minst mulig lukt. Siden har det ligget i ryggmargen. Jeg liker logistikk, sier hun.
Hun peker på tre sider som tiltaler henne ved kildesortering. Miljø, gjenbruk og orden.
– Noen mener kildesortering bare er en dråpe i havet, men jeg ser jo at det har en hensikt, jeg som jobber i VKT. Jeg kjører jo på matavfall til og fra jobb hver dag, sier hun.
Skape holdninger
Allerede som ung ble hun opptatt av miljøvern. Som medlem av Natur og ungdom, med lilla vev-jakke, deltok hun i aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Siden den gang har miljøinteressen stått sterkt.
– Det grønne skiftet er ikke tull. Det handler om å skape holdninger. Viktige holdninger som setter seg i ryggmargen på ungdommene som vokser opp i dag, sier hun.
Stig Folke Jensen som også har vært i sorteringskarusellen i mange år, er sikker på at kildesortering gjør folk mer miljøbevisste generelt og får oss til å tenke alternativt på flere områder.
– Har du et godt opplegg, blir du ikke slepphendt og sluntrer unna, og når du er flink til å sortere, blir det nesten ikke restavfall. Kanskje vi ikke ser gevinsten av all kildesortering med en gang, men det er klart det hjelper. Når alle bidrar med litt, blir det jo stort til slutt, sier han.