Den er hageeieres store skrekk. Norske myndigheter har forbudt hele planten og ført den opp på sin botaniske svarteliste. Men visste du at du kan spise opp hele problemet?
Se våre enkle og gode oppskrifter i bunnen av saken.
Nesten som asparges
Akkurat nå ser parkslireknen som en haug med tørre pinner. Etter at den høyreiste bambuslignende planten visner om høsten, står de tørre stumpene som et sår i øyet i veikanten, bak uthuset eller i hagen.
Men ser du nøye etter, kommer de myke skuddene listene opp av jorda mellom alt det tørre. De vokser rett opp av jorda som de reneste asparges-etterligningene. Og selv om rotskuddene er myke og gode, tar de ikke fem øre for å sprenge seg rett opp gjennom asfalten hvis den først får lyst.
Ikke lenge etter er de høyreiste stenglene fulle av grønne blader. Etter en stund blomstrer de med små hvite blomster, før de visner ned og alt bare blir sorgen igjen.
Slå til nå!
Derfor må du slå til nå! Det er nå du kan høste de myke, rødgrønne spettete skuddene. Skrell dem og bruk dem til alt du bruker rabarbra til. Syltetøy, pai, grøt.
Eller bare dypp de hule rørene i sukker – og nyt tanken på din barndoms sureste hagenytelse. I Østen brukes den også som en grønnsak, kokes eller wokes til kjøtt og fisk.
Parkslireknen er ikke like sur som rabarbraen, så hvis du synes rabarbra lokker fram for mye syrekribling under ørene, er dette er godt alternativ.
Japansk ugress
Parkslirekne kalles av noen falsk bambus, på grunn av den utseendemessige likheten. Det botaniske navnet er Fallopia japonica. I England er det offisielle navnet Japanese knotweed. Japanese som i japansk. Og weed som i ugress. Men på folkemunne kalles den også Japanese rhubarb – japansk rabarbra.
LES OGSÅ: Plantene som gikk fra hageeierens drøm til å bli en skrekk (+)
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Men så til oppskriftene, så du kan spise opp problemveksten:
Parkslirekne-smuldrepai
10 stilker parkslirekne (ca. 30 cm lange, evt flere hvis de er kortere)
En liten pakke vaniljekrem eller vaniljesaus (kan sløyfes)
100 gram sukker
100 gram kaldt smør
100 gram hvetemel
Skrell eller vask parkslireknen. Kutt stilkene i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen/vaniljesausen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge den over frukten.
Stekes på 180 grader i ca. 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 – det kommer an på ovnen din).
Denne oppskriften funker forresten med alle mulige frukter og bær – nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter, så klipp eller skriv ut!
Søt parkslirekne-grøt
1 kilo parkslirekne i biter
Saften av en appelsin (kan sløyfes)
150 g sukker (her må du smake deg fram)
0,5 ts kanel
3 ss maisenna utspedd i vann
Kok parkslirekne og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til frukten er mør. Rør inn sukker. Ha i kanel og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maisennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres lun eller kald med vaniljeis eller fløtemelk.
PS: Planteforsker Stephen Barlow bor i Trøndelag. Han er en av verdens ledende eksperter på spiselige planter, og har skrevet utfyllende om parkslireknens egenskaper som mat. Denne finner du her. (Ekstern side)