Men Teie-aksjonen er mer enn en kamp mot «modernismens» brutale byggeskikk. De utallige rive- og byggeplanene vil i sum transformere Teie, selve kjernen i den verneverdige Nøtterø Haveby. Det er store beslutninger som skal tas de neste månedene, og det er hittil flertall i teknisk utvalg på Nøtterøy for å rive verneverdige hus og fortette med opp til 6 et. blokker, og tillate todelt rekkehus med fire parkeringsplasser på drøyt et mål tomt. Hagebyenes private, grønne parseller og småhaver prioriteres bort, og forsøkes erstattet med opparbeidede fellesarealer.

Også gamle trevillaer utover øya fra vår stolte sjøfartshistorie trues med disse vedtakene, og småhusbebyggelse vil lide under at grensene for stedstilpassede volum sprenges. Dermed blir de seende ut som lekehus, og forfaller under trusselen fra kjøpeglade utbyggere på jakt etter rask profitt.

Kulturvern og stedstilpasning overlates til synserne

Landets fremste fagfolk på kulturminner er samlet i sin dom, men ignoreres av kommunen. Politikere, og enkelte i administrasjonen, fornekter til og med at kulturvern og stedstilpasning er fag. De bruker utbyggernes egne arkitekter som sannhetsvitner på at dette er pent og riktig.

Beslutningene er oppsiktsvekkende, og i strid med kommunepolitikernes egne vedtak om hensynssone og stedstilpasset arkitektur. Rasering av dette historiske området er i strid med klare føringer fra fylkets fagfolk, Fortidsminneforeningen sentralt har tatt opp kampen og Teie Vel protesterer. Riksantikvaren har satt et absolutt minste område på en eksklusiv liste over områder av nasjonal betydning, Fortidsminneforeningen har satt det på sin røde liste, og jobber nå daglig med det som skjer på Nøtterøy.

For, en vesentlig del av denne historiske arven er vi i ferd med å rasere innenfor et års perspektiv. Det er dramatisk. Vi trenger en kulturhistorisk registrering som Kulturarv Vestfold har anbefalt. Dette må stoppes for helhetlig, kunnskapsbasert planlegging.

Vi er ved et vendepunkt i øyenes historie, og det vil bli et enormt ansvar på dem som ikke tar fagfolkenes innvendinger alvorlig, -selv om de kanskje ikke selv skjønner verdien av vår eldre trebebyggelse. Lytt til fagfolk, det er ikke feigt å snu.

Demokrati og folkestyre

Politikere ser ofte folkelig engasjement og protester som sand i maskineriet. De ønsker ikke innblanding, og heller ikke faglig input og nye ideer. Dette i motsetning til andre ledere som vet at samarbeid og dialog med undersåttene er vesentlig for en bedrifts fremgang. Nøtterøy har hatt sine underskriftskampanjer, over 20.000 underskrifter som ikke ble respektert, og bare i år to innbyggerinitiativ som ikke ble hørt. Rivingsvedtak av den flotte, store, bevaringsverdige trevillaen Oserød fikk ikke engang en tre måneders utsettelse, og ble revet omgående til manges store fortvilelse.

Teiesaken har en bred og engasjert folkeaksjon bak seg. Den blir møtt med retorikk om kunnskapsløshet, av politikere som fornekter at kulturhistorie og stedstilpasset arkitektur er kunnskapsbasert, ikke synsing.  Demokratiet har trange kår der politikerne syntes å tro at demokrati er begrenset til ett minutt hvert fjerde år, da vi legger stemmeseddel i urnen. Folkestyre er deltakelse, ikke å samle all makt på noen få hender. De beste lederne, enten det er i business eller politikk, har dialog med sine undersåtter, og justerer kursen etter nye innspill og konstruktiv kritikk.

Opprydding og kaos

Det har vært kastet ut floskler som at man ønsker å «rydde opp» før valget og kommunesammenslåingen.  Bli kvitt gamle bygg, innvilge søknader og få fart i sakene. Det har som konsekvens det komplette kaos. Vi har tenkt det har vært med vilje for å fraksjonere innbyggernes innsigelsesmulighet, men ser det også nevnes at kommunen vil tape inntekter om saksbehandlingen forenkles ved at det først lages en helhetlig plan.

Med en omforent, visjonær plan vil nye Færder kommune fra første dag være en foregangskommune og forbilde. Til det trengs det en «time out» og kunnskapsbasert prosess i 2017.

Dette er en foreløpig smørbrødliste over planer som må inn i planprosessen:

Reguleringsplan 92.1

Reguleringsplan for Teie torv

Reguleringsplan for Arenfeldts vei

Gatebruksplan for Teie sentrum

Reguleringsplan for Grindløkka

Omstridte reguleringsplaner og søknader for enkelteiendommer

Kulturelle næringer og destinasjonsutvikling

Det står enorme verdier på spill for oss, og de neste generasjoner, inkludert vår historie og tilhørighet. Vi har en unik mulighet til å utvikle øyene som destinasjon, vi vet at historiske anlegg tiltrekker besøkende, i tillegg til skjærgård og friluftsliv. Det er grunnlag for aktiviteter innen et bredt spekter av kulturelle næringer. Den sektoren som vokser sterkest i Europa, og som alt er betydelig inntektskilde andre steder.

Vi trenger de nye næringer, og vi trenger å bli attraktive for unge, skattebetalende familier for å demme opp for eldrebølge og andre negative trender på øyene. Flere har alt sagt at med planene som nå foreligger, så flytter de like gjerne tilbake til storbyen. Vi sager over den grønne grenen vi har fått om vi skusler bort varige verdier for å gi enkeltutbyggere en rask fortjeneste. Og bygger gjennomgansboliger, istedenfor attraktive miljøer for alle generasjoner.

Vi kan rasere, eller bli foregangskommune som står på riktig side av historien i en tid med paradigmeskifter i kø. Skal vi her i landet stå rustet til en ny tid med nye næringer, transportmetoder og arbeidsstruktur, så må vi ta kloke og informerte grep i dag.

Dive og stedstilpasset arkitektur

Vi må få på plass Dive-undersøkelse og registrering av kulturminner som Riksantikvaren ønsker alle kommuner skal levere innen 2020. Og der 250 kommuner alt har levert. Rives det nå er det ingen vei tilbake, og det inkluderer særlig Grindløkka skoles sidefløyer og atrium. Det kan bli et praktanlegg for øya i en moderne stedsutvikling.

For øyene har behov for helhetlig stedsutvikling, med tverrfaglige bidrag. Input fra dem som har studert hvilke triggere som gjør steder attraktive for folk å oppholde seg der, ikke bare «stopp and shop», eller ta heisen tørrskodd til kjøpesenter. Som vi ser av Tønsberg, nytt torg gir ikke automatisk aktivitet, det behøves eksterne fagfolk. Kommunene kjøper dyre konsulenttimer til data og informasjon, hvorfor ikke på de nye fagfeltene som så avgjørende for øyenes fremgang og vekst? Vi trenger innbyggermedvirkning, og en udiskutabel definisjon, en manual, om hvordan begrepet «stedstilpasset» skal forstås på øyene.

Hageby som fortetningsmodell

Ullevål Haveby i Oslo er heller ikke fredet, men står på byantikvarens gule liste. I et godt samarbeid med fagfolk ble det utviklet en manual for stedstilpasset arkitektur som beskriver byggeskikk, materialvalg, høyder, volum osv.

Det har skjedd et generasjonsskifte med dobbeltarbeidende familier som ikke nødvendigvis ønsker store hus og hager, men mindre å ta vare på i boliger der alle har egen hageflekk eller parsell for matauke, rosedyrking og familieliv. Og hagebyen har ulike sosiale møteplasser for barn og voksne. Verdien er mangedoblet.

På 300 mål er det plass til 116 bygninger med 654 boliger og 2334 innbyggere, pluss en stolt, renovert skole i atrium. Det er også en modell for fortetting, verdt å vurdere istedenfor seks etasjer på Teie, eller OBOS 250 triste blokkleiligheter ved fredede Teie hovedgård. Det er det nye mantra i Storbritannia, der det offentlige er motoren i nye, store hagebyanlegg etter klassisk mønster for gode liv.

Det haster

Nøtterø hageby er kanskje den viktigste kulturpolitiske saken i Vestfold på mange år, og med store konsekvenser uansett utfall.

Færderøyene har unik kultur og natur, og vi har ikke lov til å rasere noen av delene. Vi fikk det overlevert fra våre forfedre, og plikter å levere det videre i bedre stand til våre etterkommere.

Derfor står kampen om Teies sjel nå.