De nye planene for Teie er nå kommet på bordet og gjengitt i både Tønsbergs Blad og Øyene. Siden flere av utbyggerne nå har samordnet sine prosjekter og plassert de nye byggene inn blant den eksisterende bebyggelsen, får vi et godt inntrykk av omfanget av denne utbyggingen. Utbyggerne er fornøyde med resultatet, nå har de tatt hensyn til kritikken og, etter egen oppfatning, bestrebet seg på en tydeligere tilpasning til det eksisterende bygningsmiljøet.

Kompakt og dominerende bygningsmasse

Nå er det ikke lett å se på skissene hvordan disse voluminøse bygningene vil fremstå midt inne i den mer lavmælte bebyggelsen, men vi ser allikevel at nybyggene utgjør en kompakt og dominerende bygningsmasse, som fortrenger inntrykket av en hagebystruktur det er bred enighet om hører til Teies bevaringsverdige egenart. Det er en egenart som har gitt stedet NB-status, blitt «rødlistet» av Fortidsminneforeningen og møtt innsigelser fra Kulturvern i Vestfold fylkeskommune.

LES OGSÅ: Teie-beboerne blir verken hørt eller sett

De presenterte skissene omfatter dog ikke en rekke andre diskutable utbyggingsprosjekter på Teie, som ytterligere vil endre hagebyens bevaringsverdige særpreg. Før politikerne bestemmer seg for de nå presenterte planene, burde vel alle utbyggingsprosjektene kartlegges og vurderes i sammenheng, slik at man ser omfanget av fortetningen og dens konsekvenser for hele Teie haveby. Det har innbyggerne krav på, så også en god forklaring på hvorfor utbyggerne nå også skal ødelegge Teie torg med en bygning som eliminerer det eneste store fellesarealet på Teie.

LES OGSÅ: Derfor blir det ingen «Teie-timeout» akkurat nå

Nå bør man være klar over at tilpasning til et eksisterende og bevaringsverdig boligmiljø, ikke bare går på nybyggenes formuttrykk, men i like stor grad handler om volum og dimensjoner. Hvis kaster et blikk på de nye skissene, så ser vi at volumutnyttelsen er så kompakt og dominerende at den sprenger og dermed oppløser hagebyens spesifikke egenart. I denne sammenheng bør også nevnes den rotete organiseringen av store nybygg opp mot Kirkeveien, som på sin måte bryter radikalt mot hagebyens gjennomtenkte struktur og harmoniske volumfordeling.

Arkitektoniske bastarder

Men Teie haveby har også andre, viktige særtrekk, og det er villabebyggelsen enhetlige arkitektur, som både i seg selv, i kommuneplan og reguleringsplan, legger føringer og gir klare, lovpålagte instrukser om hva tilpasning innebærer for ny bebyggelse. Gjennomgående er det gjort noen endringer i takkonstruksjon, i retning av sadeltak, som en slags tilpasning til den eksisterende bebyggelse. Men takkonstruksjonen er en hybrid variant med skråtak mot gaten og flate takoppløft på innsiden, slik at bygningene mer fremtrer som arkitektoniske bastarder, enn en byggestil i tråd med villabebyggelsen.
 

LES OGSÅ: Nøtterøy-politikere i utakt med egne vedtak i utbyggingssaker

Det skyldes naturligvis utbyggernes ønsker om størst mulig volumutnyttelse, det vi si antall boenheter/leiligheter. Men det finnes faktisk grenser for slike ønsker, som juridisk sett må respekteres. Det gjelder også formuttrykket på detaljplan, der de nye byggenes design ikke bare er forfeilet og malplassert i sine takkonstruksjoner, men også hva angår det monotone trepanelet, de manglende takutspring og den tilfeldige plassering av vinduer. I det hele tatt er veggflatene som sådanne også helt blottet for den estetiske orden og harmoni som preger hagebyens villabebyggelse.

LES OGSÅ: Nøtterøys varaordfører: Kunnskapsløst om Teie-planer

Inspirert av hagebyens byggestil?

Det er påfallende hvor lite arkitektene har skjønt av villabebyggelsens estetiske idealer og kulturhistorie. Jeg ser ikke noe formelement som peker tilbake på hagebyens byggeskikk og stilidealer. Allikevel påstår utbyggere og arkitekter at de er inspirert av hagebyens byggestil. Det er det vanskelig å se, for skissene viser bare et sammensurium av formelementer fra samtidsarkitekturen, der trepanel, vindustyper, deres tilfeldige plassering og de manglende takutspring, bare for å nevne de mest brukte, er standardklisjeer blant dagens arkitekter.

Så hvor kommer inspirasjonen fra, og hvor ser vi tilpasningen til byggestilen i Teie haveby? Den kompakte volumutnyttelsen er ikke fortetning, men et arkitektonisk overgrep. På formens område er det bare et halvt sadeltak, resten er banale klisjeer fra samtids- arkitekturens moteriktige verktøykasse. Det er tydelig at utbyggerne har hatt dårlige arkitekter, som ikke har skjønt det enkleste form- og stilelement i hagebyens byggeskikk. Hvis dette går igjennom i HM, så er Teie havebys kulturhistoriske egenart borte for alltid.