I en kronikk 27. mars ber Karianne Nergård Smitt i «Foreldrenettverket mot mobbing» og Elin Dragland i «Foreningen mobbing i skolen» meg om å gå imot regjeringens forslag. De mener forslagene vil svekke elevenes rettssikkerhet. Barneombudet mener derimot at rettssikkerheten for elevene vil bli styrket.

LES OGSÅ: Nytt lovforslag vil gi svakere rettsvern for mobbeofre

En uakseptabel krenkelse

Det er altså ulike meninger, men vi har alle det samme målet. Mobbing innebærer en totalt uakseptabel krenkelse av menneskeverdet. Vi må gjøre det vi kan for å bekjempe mobbingen, for å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, og for å sikre alle som utsettes for mobbing best mulig hjelp og oppfølging.

Regjeringen har foreslått å endre loven, slik at skolens plikt til å fatte enkeltvedtak i mobbesaker blir erstattet av en forsterket aktivitetsplikt. Forslaget kommer fordi dagens krav om enkeltvedtak ikke har fungert etter hensikten. Altfor ofte har formaliteter og formkrav tatt fokus bort fra handling og tiltak.

LES OGSÅ:  Føynland skole leide inn håndballstjerne for å gjøre skolemiljøet bedre

Den forsterkede aktivitetsplikten, innebærer at alle som jobber i skolen får en lovfestet plikt til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak når det er mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. I tillegg må skolen dokumentere hva som har blitt gjort. Dersom eleven eller foreldrene er misfornøyd med skolen, kan de melde saken til Fylkesmannen. Nå blir det Fylkesmannens ansvar å fatte enkeltvedtak, og gjennom det pålegge skolen å ta nødvendige grep. Fylkesmannen skal om nødvendig også kunne ilegge tvangsmulkt for å presse fram handling fra skolens side. Ved behov, kan eleven eller foreldrene anke Fylkesmannens avgjørelse til Utdanningsdirektoratet.

Fornuftig endring

Nergård Smitt og Dragland vil beholde dagens vedtaksplikt. Jeg mener det er et fornuftig grep å erstatte vedtaksplikten med en forsterket aktivitetsplikt. Dette er en oppfølging av anbefalingen i Djupedal-utvalget, og får støtte av blant andre Barneombudet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet.

Likevel er det et spørsmål om hvem som skal behandle klagen i en mobbesak. Regjeringen mener at Fylkesmannen bør være klageinstans, med Utdanningsdirektoratet som ankeinstans. Nergård Smitt og Dragland mener vi isteden trenger et nasjonalt klageorgan.

LES OGS: På denne skolen skal ingen føle seg utenfor

Jeg mener Fylkesmannen vil være den beste løsningen. Fylkesmannen har både lokal tilstedeværelse, og tilsynsansvar for store deler at kommunens virksomhet. Dermed har han mulighet til å se skole, barnehage, helse og barnevern i sammenheng når det må tas grep for å løse et mobbeproblem. Den muligheten vil ikke et nasjonalt klageorgan ha, som kun vil ha ansvar for mobbesaker. Men for at klageordningen skal fungere bedre enn i dag, trengs det både et kompetanseløft og mer ressurser hos fylkesmennene.

Ikke ny rolle for Barneombudet

Enkelte vil at Barneombudet skal ta rollen som nasjonalt klageorgan. Det er jeg skeptisk til. Barneombudet skal først og fremst ha en ombudsrolle, og bør ikke få ansvar for saksbehandling. Hvis Barneombudet blir en del av den offentlige forvaltningen, vil ombudet miste sin frie rolle og posisjon. For å si det enkelt; Barneombudet skal alltid være på barnas side, og må kunne kjefte på Utdanningsdirektoratet. Det vil ikke være mulig, hvis Barneombudet blir et forvaltningsorgan underlagt direktoratet. Det å kun ha én klageinstans uten ankemuligheter, vil heller ikke være noen god løsning.

Jeg støtter altså hovedtrekkene i regjeringens forslag, men jeg mener vi må være enda mer offensive. Derfor har KrF foreslått at det skal innføres et mobbeombud i hvert fylke, som et lavterskeltilbud til elever og foreldre som trenger hjelp, støtte og veiledning. Mobbeombudet kan samtidig bidra i det forebyggende arbeidet, ved å være en kompetanseressurs for lærere, rektorer og foreldre. I tillegg vil mobbeombudet ha en vaktbikkjefunksjon overfor skoler, kommuner og fylkesmenn. Jeg er glad for at Nergård Smitt og Dragland er enig i at dette kan virke forebyggende, og nå håper jeg at de andre partiene på Stortinget vil støtte forslaget.

«Foreldrenettverket mot mobbing» og «Foreningen mobbing i skolen» har gjort en god jobb med å fokusere på mobbing i skolen, og har kommet med verdifulle innspill. I denne saken er vi nok noe uenige om enkelte veivalg, men vi deler det samme engasjementet for at våre barn har rett til en skole uten mobbing.