Wow, for et sterkt møte med Jesus på Støperiet!
Andrew Lloyd Webber gjennomkomponerte sin rockeopera, «Jesus Christ Superstar» som først kom ut på plate. Det skjedde i 1970. Flere av melodiene ble superhits i Amerika. I England ble de ikke like populære i første omgang.
Tim Rice skrev sangtekstene hvor innholdet er hentet fra Bibelen, og handlingen er Jesus siste dager. Det tok ikke særlig lang tid før den første sceneoppsetningen så dagens lys. Den kom på Broadway allerede i 1971 og året etter fant den veien til Londons West End. Filmversjonen kom i 1973 og ble Oscarnominert.
Ikke det enkleste valget
Det er med andre ord kjente toner og tekster Stokke storband sammen med Sjøbodkoret har valgt å kaste seg over, og det er ikke det enkleste de kunne ha valgt. Det skal de ha; den som intet våger intet vinner. For å ta konklusjonen på det med en gang, de definitivt både våger og vinner.
Her kan du se alle bildene fra Jesus Christ Superstar
Storbandet har vært nødt til å søke forsterkninger da det er enkelte helt nødvendige instrumenter som ikke et storband har i sine rekker. Dermed sitter det nesten tyve musikere på hylla over scenen. Fra denne mesaninen går det hva en i teatret ville kalt en divatrapp ned til scenegulvet. Den blir flittig brukt, og særlig av Rolf Dolven som Herodes i et vanvittig revynummer sammen med 3 søstre i ånden.
LES OGSÅ: Flint-foreldre fikk styret til å snu (+)
Har jobbet godt med uttalen
Fra opphavsmennenes side er dette en nummermusikal. Det betyr at folk kommer inn, gjør det de skal og går ut igjen. Historien fortelles gjennom sangtekstene, og det er derfor ekstremt viktig at sangerne har en diksjon utover det som er vanlig i de kretser. Instruktør Anders Thoresen har sammen med musikalsk leder Stein Kleven og Sjøbodkorets dirigent Olav Bødtker-Næss virkelig jobbet med den delen.
«Jesus Christ Superstar» på Støperiet er blitt en forrykende musikalsk aften.
Fredrik Rütter, teateranmelder
Reidun Sæter er kjent for å få frem hvert eneste ord, og det gjør hun også her. Selv om rollen som Maria Magdalena ikke er den mest toneangivende så har hun en av de fineste låtene med «I don´t know how to love him» som hun avleverer med en sterk inderlighet.
Espen Grjotheim har gjort Jesusrollen før så han kjenner den godt. Han har den riktige tyngde og autoritet i stemmen og han har en utrolig lungekapasitet. I det fysiske uttrykket er han lettere, men han fremstår meget troverdig når han søker Gud i Getsemane. Fra rettsaken med piskeslagene som blir et av stykkets sterkeste numre og ut til henrettelsen har funnet sted får stykket en annen nerve som gjør noe med en.
LES OGSÅ: I dag inviterer Tommy til festival
Her har Knut Marius Djupvik et av mange flotte numre, «Superstar». Djupvik tillater å la rockeren i seg å ta det helt ut, men dessverre går det på bekostning av diksjonen. Den har han nydelig på plass når han er nedpå, men rockeren behersker det ikke like bra.
En forrykende musikalsk aften
Øivin Lauten som Caiaphas leder fem herrer med høye hatter og dype stemmer, og Grunde Joheim gjør en troverdig tolkning av en tvilende Pontus Pilatus. Stein Kleven er meget tydelig i sin musikalske ledelse og instruktør Thoresen har klart å føre alle inn og ut av scenen uten for lange longører. Ragnar Horntvedt har skapt en medspillende lysdesign, og Yngve Holkestad klarer å holde orden på alle myggene, og de er det mange av.
Lloyd Webbers musikk er forankret i sin tid, men den har tålt tidens tann på en utmerket måte, og bandet virkelig svinger, noe som gjør at «Jesus Christ Superstar» på Støperiet er blitt en forrykende musikalsk aften.