Vi lot en som ikke interesserer seg for teknologi få prøve Doro 8030

Fant han frem?

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 18. mai 2017

Som de fleste som er litt over gjennomsnittet teknointeresserte er jeg av og til supportavdeling for folk jeg kjenner. Av og til passer jo det helt greit, ettersom det ikke er alt jeg har de beste forutsetninger for å teste selv. Så hva er vel bedre enn å la folk som synes vanlige produkter blir litt kronglete få prøve testproduktene som hevder å være enkle?

Som tenkt, så gjort. En Doro-telefon ble pakket ut av esken sin, og satt opp i samråd med naboen som skulle bruke den en stund. Nå har det gått tre-fire måneder siden telefonen ble satt opp og tatt i bruk, og det er på tide å oppsummere erfaringene.

Er Doro så bra som markedsandelen deres på enkle telefoner antyder?

Det korte svaret er ja, uten at det på noe vis betyr at vi snakker om perfekte telefoner her. Også Doro har forbedringspotensial, til tross for å ha holdt på en stund. Men i rettferdighetens navn skal det sies at telefonen vi har brukt er en av Doros Android-varianter med berøringsskjerm, nærmere bestemt en Doro 8030.

Slike har de ikke puslet med like lenge som telefonene med de store knappene – varianten de har holdt på med lengst.

Siden dette var en Doro ville vel overgangen fra den eldre Nokia Lumia-telefonen gå greit, tenkte jeg. Dengang ei.

Først skulle nemlig Doroen fortelle om seg selv gjennom et lite utall skjermer. Det fantes ingen enkel måte å hoppe ut av veiviseren på. Synd da at telefonen ikke spurte etter språk i utgangspunktet, men heller begynte på engelsk.

Nå er de som skal prøve akkurat denne telefonen svært reisevante mennesker, som neppe hadde latt seg plage nevneverdig av engelske instrukser. Men slik er det jo ikke for alle.

Og i svært mange tilfeller er det slik at selv om telefonen er enkel å bruke, blir den satt opp av noen som får i oppdrag å sørge for at saker og ting foregår mest mulig på en kjent og håndterbar måte. Enkel bruk betyr ikke nødvendigvis enkelt oppsett.

Avhengig av hva man har hatt fra før kan det også variere veldig hvor enkelt det er å flytte data. Du og jeg har kanskje en plan for hvordan vi løser å ta med oss kontaktlister og annet innhold fra telefon til telefon. Hvis man kjenner markedet er det noenlunde enkelt å holde seg innenfor enten økosystemet eller tjenestene som må til for at man skal slippe å gjøre mye jobb for å få med seg disse tingene.

Hvis ikke blir det gjerne litt mer problematisk. Å få med seg data fra en gammel Lumia-modell og over til noe som kjører Android medførte et par rimelig solide omveier for å få alt til å synkronisere som det skulle. I dette tilfellet ble det til at enkleste løsning som garantert ledet dit vi ville involverte Outlook, ettersom den gamle telefonen ikke hadde så veldig lyst til å synkronisere ting riktig mot skyen eller direkte mellom telefonene.

Det må sies at dette på ingen måte er noe Doro kan klandres for. Hverken Microsoft eller gamle-Nokia er spesielt skyldige i dette heller. Det er en konsekvens av at maskinvare og programvare som er utgått på dato ikke alltid snakker like godt med ny.

Men sannsynligheten for å støte på litt ymse utgangspunkt blir ikke større enn hos folk som egentlig ikke er så fryktelig opptatt av telefoner. Mange synes dagens smarttelefoner er vanskelige å bruke, unødvendig dyre og i altfor rask endring til å følge med på.

Det er heller ikke så enkelt å se en løsning som Doro kunne laget for dette. Til det finnes det mye krimskrams rundtom. Man kan ikke forvente at Doro har migreringsverktøy for alt fra gammal BlackBerry til Samsung Bada og alt mellom.

Men dette er likevel en komplikasjon man må ta høyde for i prosessen. Den betyr enkelt og greit at selv om noen telefoner er enkle å bruke, kan det finnes et komplikasjonsnivå for disse telefonene man rett og slett ikke kommer seg under.

Med andre ord; det er greit å ha tilgang på litt brukerstøtte når telefonen skal settes opp. Uansett hvor enkel telefonen i seg selv måtte være.

• Les også: Dette er verdens mest solgte Android-telefon

Det er et viktig smertepunkt her. Så godt som alt som foregår på skjermen stort og digert. Men hvorfor i huleste et tredjepartstastatur med knøttsmå taster på er inkludert, det vet ikke jeg.

Et Doro-tastatur med tastestørrelse og påskrift som står i stil følger med, men det er ikke aktivert som standard. Dermed har man valgknapper som er store nok til å få plass til tre tomler inni, og bokstavtaster man knapt får plass til en lillefinger innenfor grensene av. Det er antakeligvis en av de merkeligste designavgjørelsene jeg har sett, når jeg tenker på det.

Men det gjorde også en nyttig misjon i denne testingen. Jeg tenkte nemlig ikke nevneverdig over det selv, før jeg en uke senere ble innkalt til å finne ut av hvorfor telefonen var så vanskelig å skrive meldinger med. Da ble det raskt åpenbart at en del av det mange mobilbrukere nærmest tar for gitt, slett ikke er som det pleier om førligheten i noen fingre er litt dårligere enn vanlig. Kutt ut Swiftkey, Doro! Eller la det i det minste være noe man manuelt må velge selv.

Etter byttet til Doros egen tasteløsning gikk alt som smurt, og meldinger var ikke lenger noe problem.

Menyer kan være så mangt. Er man opptatt av mobiltelefoner er det gjerne en fordel at de likner mest mulig på standard-Android rett fra Google. Det betyr hastighet og valg som passer intuitivt med erfaringene man har gjort seg fra andre telefoner.

For Doros del er ikke dette en oppskrift som virker. Siden telefoner er mer av et nødvendig onde, og et verktøy, for deres brukere er ofte ikke den rene interessen for dingsene der. Det som er intuitivt for en som er litt opptatt av teknologi, er ikke nødvendigvis det for en Doro-kjøper.

På spørsmål om vår mann går seg bort i telefonmenyene er svaret kontant nei.

– Jeg bare trykker på det huset, jeg. Så kommer jeg tilbake til utgangspunktet. Det synes jeg er veldig fint.

Doros telefoner er utformet på en litt annen måte enn andre. Alt av knapper har tydelige piktogrammer, som ikke forutsetter erfaring med telefoner fra før. Det er en egen kameraknapp på telefonen, og den har bilde av et kamera ved sin side. Huset tar deg naturlig nok hjem.

Det er også gjort en vridning i menyene vekk fra de klassiske hjemmeskjermene og appmenyene. Her handler alt om kontekst. Vil du sende noe? Trykk på send-knappen. Telefonen vil så spørre deg om hva du vil sende, og til hvem.

• TEST: Samsung Galaxy S8: Joda, vi finner et par skjønnhetsfeil, men totalt sett er dette den beste mobilen på markedet

Men det er ikke alltid at alt er like lett her heller. En ting Doro ikke råder over er Googles originalapper som er med her.

– Er det noe du ikke har funnet som du har måttet lete etter?

– Jeg har lett etter en melding som kom inn, men den dukket ikke opp der de vanligvis gjør.

Mistanken meldte seg raskt, og etter en tur innom Gmail-appen på telefonen var meldingen funnet. Googles applikasjoner ser naturlig nok like ut her som på alle andre Android-telefoner. At så mye i Android-verdenen går i bane rundt Googles egne apper og designønsker om dagen er på sett og vis en god ting.

For deg som er interessert i teknologi og bruker funksjonene i telefonen din, er det bra. Det betyr blant annet forutsigbarhet og mindre forhåndsinstallert skrot med dobbelt-opp-funksjonalitet. Sikkerheten kan også vinne på det, ettersom Google selv vanligvis er kjapt i sving om det dukker opp en sårbarhet, mens mobilprodusentene ofte ikke er det.

Men for akkurat denne typen telefoner kan det være en hemsko for god integrering av tjenester i det som ellers er en veldig pedagogisk og fin menyløsning.

Kanskje ikke så uventet er det ringing og deretter tekstmeldinger min nabo har brukt mest på telefonen. Men etter litt spørring kommer det fort frem at også kartfunksjoner faller i smak, og vår mann har til og med hentet ned en egen kartapplikasjon som ikke var der fra før.

– Kart for nærområdet er praktisk å ha. Ikke for det, jeg kan jo gå inn i NAFs veibok, forklarer han.

– Er det noe annet du ser nytte i her, da?

– Vekkerklokken her er veldig god. Jeg har jo en liten reisevekkerklokke, men den tikker så høyt.

Også Youtube har blitt prøvet ut. Dommen over mesteparten av innholdet der er ikke fullt så positiv, men å finne frem og se en og annen snutt har gått bra.

På spørsmål om hva han er mest fornøyd med på telefonen, handler svaret om batteritiden og kameraet.

– Nå er den nede i 46 og det er iallfall tre dager siden jeg ladet sist.

– Så du lader den et par ganger i uka, da?

– Ja, rundt det. Jeg lar den ikke gå helt tom.

En må ta høyde for at disse telefonene gjerne ligger i ro mesteparten av tiden. Men telefonen det er snakk om er fortsatt koblet opp til to separate e-postkontoer, og Microsofts skytjeneste OneDrive. I tillegg står den tilkoblet WiFi, og snakker med bilen over Bluetooth.

Det er altså en del ting her som kan og vil bruke litt batteri også når telefonen hviler, selv om selve bruksaktiviteten ikke er den høyeste. Det er ikke uvanlig at Android-mobiler bruker en del strøm også når de ligger i ro, men med et batteri på relativt beskjedne 2000 mAh kan man konstatere at denne bruker relativt lite strøm når den er inaktiv.

• Lurer du på hva som er det beste mobilabonnementet for deg? Sjekk vår mobilkalkulator

Litt tid til skryt av forstørrelsesappen blir det også. Det er nemlig en egen liten app her som bruker kameraet til å forstørre tekst og bilder. Spesielt at det kan fryse bildet, uten at man må holde telefonen over faller i smak. Deretter kan man enkelt slippe bildet igjen og forstørre noe annet.

En kan si at det likner på funksjonen det vanlige kameraet har, men fortsatt er det viktig å huske på at brukervennligheten her er svært viktig. Den intuitive måten det virker på gjør at selv om vår allierte mobiltester ikke er spesielt interessert i mobiltelefoner, har han både funnet og lært seg å bruke appen på egen hånd.

For kameraets del er det verdt å notere seg at oppløsningen er på fem megapiksler, og den skarpeste teknologien det kan skilte med er autofokus. Men bildene som er tatt i perioden ser stort sett både skarpe og fine ut på mobilskjermen, som er der vår tester har tittet på dem og vist dem frem.

Dermed er det godt nok til formålet, samtidig som kameraet er enkelt å bruke. Igjen kan vi ikke måle funksjonen helt etter de samme standardene som vi vanligvis vurderer en telefon.

En ting jeg alltid har lagt merke til, og likt med Doro-telefoner, er at USB-kablene deres har et spadegrep som gjør dem veldig enkle å få tak i. Jeg har god førlighet i fingrene, men store hender. Bittesmå kabler kan være litt kronglete å få grep på, så har det blitt lagt merke til mens telefonen har vært utlånt?

– Ja, det er en ting. Men så ser du også hvilken vei den skal. Denne er fin fordi du ser akkurat hvordan den skal settes inn med logoen og pilen på kontakten.

Atter en detalj jeg selv ikke har oppdaget, der altså. Hele plasten rundt pluggen er utformet som en pil, og Doro-logoen på den lille platen rundt pluggen skal vende opp mot skjermen. Dette problemet forsvinner snart i mer teknotunge modeller som har USB-C, men det er uvisst hvor høy prioritet den nye kontakten er for Doro.

I tillegg viser det at noen i den svenske mobilprodusenten også tenker på de små tingene.

Dette er og blir en nokså utradisjonell mobiltest, og den passer ikke inn i karaktersystemet vårt. I grunnen handler det mye mer om hvordan Doro forsøker å gjøre smarttelefonene sine enkle, enn om Doro 8030 spesifikt. Så noen endelig karakter og alternativliste passer det ikke helt å hekte på her. Ikke minst fordi Doro er så enerådende i markedet for telefoner som er litt enklere å bruke.

Derfor lar jeg naboen få det siste ordet i denne testen.

– Dette er absolutt den telefonen jeg har brukt som har vært best for meg.

• TEST: Motorola G5 Plus: Godt under 3000 kroner for superkamera og fantastisk brukeropplevelse

Les også

Komp